Ankommet Maddis

Vi har ankommet! Mina lurer på om hun har fått ebola fra nabo-dama på flyet som ikke holdt seg for munnen når hun hostet, men ellers er alt bra! Turen gikk over all forventning, og når vi endelig kom gjennom visumkøen på flyplassen, sto det en fyr å ventet på oss. Han fiksa baggasje og tok oss med til parkeringsplassen for å kjøre oss til hotellet. Da vi gikk inn på plassen sa Kaja: «det er helt sikkert den hvite kassa med runde lykter fra 60-tallet».. og selvsagt var det det. Den hadde hull i gulvet og lukta så sterkt av bensin at vi måtte åpne hvert vårt vindu og i prosessen risikerte å miste hver vår dør.. dette til tross for veldig god lufting etter nevnte hull. Men frem kom vi!

Vi har fått oss øl til 10 og mat, så da er det nok ikke lenge før vi treffer senga.. men først er vi i gang med å planlegge den neste uken – tror ikke vi helt selv vet hvor vi skal, men vi ender opp på Nosy Be, det er helt sikkert!

God natt!

– Ekteparet

Reklamer

Soon….

Sommeren har forsvunnet i en fei, og om vi er klare eller ei så skal vi på tur om en drøy uke! Det er klart for Afrika 2018!

Vi har begge hatt mye annet å tenke på, så planlegging av tur har faktisk ikke stått øverst på listen i sommer, men tur er det nå blitt! Keijei er reiseleder og har laget reisedagbok hvor alt av nødvendige papirer for aktuell dag er lett tilgjengelig. Det trengs når man skal to stykker på tur, over tre land i fire uker… cubs are coming home!

Vi reiser fra Oslo og neste dag befinner vi oss i Antananarivo – eller Tana for de lokale. Mulig vi regner oss selv som lokale allerede før vi ankommer, for Antananarivo er et mareritt å uttale. Dette er hovedstaden på den sagnomsuste øya Madagaskar, eller Maddis som kjapt begynte å kalle det. Her skal vi bruke drøye to uker med lemurer, dykking, rævkjørt infrastruktur og hvite strender.. Dette er et sted som fortsatt regnes som noe uoppdaget, og det kan være som å reise litt tilbake i tid. Etter vår brøler på Zanzibar hvor vi glemte å ta ut penger i øyas (omtrent) eneste minibank før vi dro fra hovedstaden, så er iallfall dette noe vi kommer til å sjekke grundig! Her er det ikke snakk om en time tilbake til hovedstaden, men heller 20… uansett – dette er et eventyr vi gleder oss veldig til! Men turen er ikke over der!

Vi skal tilbringe hele 4 dager inne i Kruger Nasjonalpark i Sør-Afrika! Om vi gleder oss? Tidenes underdrivelse! Keijei var nesten på randen til sammenbrudd i planleggingsfasen av dette, fordi det så en periode ut som om vi ikke fikk overnatting som passet til hennes nøye planlagte reiserute. Men krisen ble avverget, overnatting booket og bil reservert. Ja, vi skal kjøre fra flyplassen og rundt i Kruger – anbefaler alle andre som befinner seg i den sørlige delen av kontinentet om å la bilen stå… Kan dette være gangen vi finner en leopard? Spenningen er til å ta å føle på! Og ikke nok med det, siste stoppet på turen har vært selvskrevet i 4,5 år…

Endelig skal vi sette føttene i vårt kjære Zimbabwe igjen, etter alt for mange år vekk.. vi var tross alt i nabolaget! Denne delen av reisen er langt fra ferdigsatt, for hele poenget er å finne gamle venner og spille PoloX. Førstnevnte kan være spredt over hele landet, sistnevnte skal helst skje på AP.. men vi tar dette litt som det kommer. Gleden over å snart sitte i baren med en iskald øl, Chutney potetgull og Kule Js beste bedtime story, den er stor!

Så da er vi tilbake i kjente trakter – og klarer da selvsagt ikke holde kjeft om akkurat det! Følg med!

– Ekteparet

Et steg nærmere

Det er litt surt at Nepal er et så lite land, for jeg ville gjerne skrape av mer på kartet – men det er bedre enn ingenting! Et land nærmere verdensherredømme!

Etter hjemkomst har jeg vekslet mellom å spise meg stappmett og ligge i senga for bare å bare tenke på hvor fantastisk den er å ligge i… Det har vært mye familie og hurra meg rundt – så morgendagen kommer til å treffe hardt med studentbudsjett og bacheloroppgave. Men Nepal er iallfall avsluttet og kartet oppdatert, så da er det på tide å fortsette videre – kanskje jeg får frem et nytt land før året er omme også..?

– Keijei

Nepal, takk for meg

Dagen har kommet – i dag skal jeg sette meg på flyet hjemover. Det er 12 uker siden jeg først satt foten i dette landet med sine utallige templer, butikker, biler, mennesker og dyr. 12 uker som fortjener et skikkelig tilbakeblikk…

img_7710

I begynnelsen var det så kaldt at jeg brukte superundertøy hver dag, ull til alle tider og vi hutra sammen i det ene rommet med varmeovn. Vi trengte ikke fylle opp kjøleskapet med øl, for de holdt seg kalde på rommet. Alle gikk til innkjøp av utallige skjerf, eller tepper som jeg kaller det og bruker det som. Det ble en velkommen avkobling med Pokhara og Chitwan som ga oss litt mer varme enn Kathmandu…

DSC_0378

DSC_0799DSC_0655

Plutselig var vi gjennom de første fire ukene, og vi begynte å bli kjent med landet vi var i. Her hvor du risikerer livet her gang du går over veien og må stole blindt på alle andre. Her hvor hele formålet med å ha en bil er å fylle den med flest mulig folk, og formålet med å kjøre den er å kjøre forbi flest mulig andre, til tross for svinger, smale veier og stupbratte fjell. Her hvor man pådrar seg kols ved å gå nedover gata. Her hvor man ikke skal vise knær eller skuldre, men alle tar dusjen ute i veikanten. Her hvor du møter kuer på fortauet eller blir forfulgt av nysgjerrige hunder. Her hvor de sitter på gulvet å spiser med hendene og drikker varmt vann for å holde varmen. Her hvor alle kler seg i regnbuens farger og bærer alt fra murstein til håndvesker med pannen. Her hvor de rister på hodet når de mener ja og svarer ethvert spørsmål med ”why not”. Etter fire uker begynte vi å dra hver til vårt…

Manekharka var definisjonen på en Nepalsk landsby, isolert 6 måneder av året grunnet at veien ikke tåler monsunregnet. Her som de dyrker i stupbratte fjellskrenter med kun bøfler til hjelp. Her som de føder i åkeren hvis de må og tror at legen er Gud selv. Her som de fleste aldri har vært hos en lege, og er stolte av det. Her som de står opp med sola og legger seg med den. Her som jeg møtte verdens bratteste bakke og fikk et glimt av verdens tak. Her som jeg nesten ble geitetjuv. Her som vi varmet vann i en bløtte og sov på madrasser av bly. Her som vi fikk den beste nepalimaten tre ganger om dagen. Her som de opplevde ett av de verste jordskjelvene i landets historie for kun få år siden og hvor vi fortsatt kan se sprekkene i fjellsiden…

DSC_0112

Tilbake i Kathmandu feiret vi Holi med alle regnbuens farger og det ble en av de mest minneverdige dagene her. Snart dro halvparten hjem til Norge og vi var kun tre igjen i hovedstaden. Det ble ferie, det ble muffins, det ble is, det ble paragliding, det ble skogstur, det ble danseshow, det ble world down syndrom day og det ble påske. Hjemlengselen satt inn for de fleste, og siste uke ble tatt godt i mot. Det ble siste arbeidsdager, siste dans, siste middag, siste shopping, siste busstur og siste momo…

img_7863-1

DSC_0228

img_7998

img_8177

Og nå er dagen her… takk for 12 uker Nepal, det har vært noe helt utenom det vanlige. Nå skal jeg hjem!

  • Kaja

Den siste kvelden…

Nå er siste kveld i Nepal kommet! Vi sendte noen hjemover i dag, så vi hadde en siste felles middag i går. Det er rart å tenke på alt som har skjedd de tre månedene vi har vært her og at det er nesten 12 uker siden vi kom – jeg har helt fortrengt at vi hakka tenner om kveldene og la oss i superundertøy. Vi har alle sammen valgt topp og bunn på turen, og her er mine:

Topp: 1) Chitwan, 2) Holi, 3) Paragliding

Bunn: Tåke og mangel på fjell…

Det er utrolig hvor irritert jeg har vært på sistnevnte, men det var noe jeg virkelig så frem til – Himalaya. Noen kunne nevnt at Nepal konstant er tåkelagt…

Jeg har brukt siste kvelden min her på å sette sammen en liten film fra oppholdet og her kommer den!

  • Keijei

Me and my boys

I går var jeg med en siste tur tilbake til mitt første dagsenter, og jeg måtte da si hade til disse skjønningene her. De er nok de jeg har blitt best kjent med her, og det var litt vemodig å tenke på at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se dem igjen.

I dag har vi alle siste dag, og så nærmer hjemreisen seg faretruende fort – noe jeg syntes er helt greit! Vi som er igjen skal ut å spise en siste middag sammen, og jeg har ikke tenkt å spare på noe! Så får vi se hva som blir folks tre på topp og på bunn fra turen… Det har vært noen fine uker, men jeg er klar for å komme hjem og ta fatt på alt som skal gjøres der før sommeren kommer.

– Keijei

Boudha

Jeg har lenge planlagt å besøke dette stedet, en kjempe stor stupa her i Kathmandu. De fleste andre av reisefølget hadde allerede vært der og kunne fortelle om et rolig og vakkert sted – en sjeldenhet i denne byen. Ingrid og Lise ville være med å spise middag der i dag, så vi dro av sted.

DSC_0323Når vi kom frem skjønte vi fort at stillhet var det siste vi ville finne der – det krydde av folk over alt. I dag var tydeligvis en helligdag vi ikke hadde fått med oss… så vi vandret en liten runde, og prøvde å ikke bli dyttet, tråkket på eller tråkke på andre som plutselig skulle legge seg ned i noe jeg bare kan anta var bønn.DSC_0336Mens vi satt på en takterrasse med utsikt over denne massive stupaen, senket mørket seg og vi kunne skimte de utallige lysene som blir tent på slike steder. Det var ganske kaldt da vi har hatt en sjelden dag med overskyet og litt regn i dag, så det tok ikke lang tid før vi satte snuten hjemover. Nå har jeg iallfall vært der, og det er jeg mer enn nok fornøyd med.DSC_0346

Hjemme ble det påskestemning med påskeegg og påskekrim – vi våknet nemlig til en melding fra Kristine om at det var gjort klart til påskeegg-jakt for oss før hun og familien dro på tur tidlig i dag. Dette var selvsagt dagens høydepunkt, og en kjær smak av Norge i disse påsketider… Nå er det kun en uke til jeg sitter på flyet hjem, så det blir mange siste besøk og middager denne uken.

  • Keijei