Dobbeltmoral

Mina: jeg skal lage et prosjekt når jeg er gravid, og røyke og drekke så mye jeg kan, for å se om ungen kan bli normal!
Sara: men så må du jo tenke på det at hvis fosteret blir skada inni magen, kan ungen bli handicappa og gi deg enda mer jobb!
Mina: jammen da bare adopterer jeg den bort..
Sara: det er kanskje ikke så lett å adoptere bort en handicappa unge..
Mina: hvorfor ikke? Fordi folk ikke vil ha et handicappa barn?! Fy faen, folk er slemme!!!!!

Samboere…

Da var det søndag, og sex and the city er obligatorisk!
Keijei har offisielt flyttet inn hos Solbakken, type Mina! Solbakken, type resten av familien, er på tur, så da bor ekteparet sammen igjen! Vi er jo sammen konstant uansett, så dette blir ingen stor overgang.. Helgen har bestått av feiringer; TB med ny jobb og bursdagen til pobin pews! Det resulterte i at tønna (Mina) mista stemmen, og Kaja mista synet.. En helt vanlig helg der altså…!
– Mina og Kaja

20120624-120448.jpg

Telepatien jobber på spreng

Er det noe vi elsker, så er det Radioresepsjonen på P3. Av og til (altså de stundene vi ikke er sammen) sitter vi enten på Facebook eller med mobilen og diskuterer, ler (les: skriver «hahaha» til hverandre), og deler de generelt syke tankene som dukker opp. Etter vi begge hadde inntatt horisontalen i solsenga for å trimme brunfargen, var det nettopp dette vi gjorde. Telepatien jobber også på spreng for å koble de brekte antennene våre sammen, noe den utrolig nok får til tritt og ofte. Vi er sammen på en eller annen måte, selv om det ikke er fysisk.

Jeg må bare få formidlet min sinnssyke opplevelse mens jeg lå der på verandaen. Jeg hørte en svak summing som ble sterkere og sterkere – til det tok helt av! Jeg kikket opp, og der fløy det en sverm av veps (eller noe lignende), og de var ikke få! Det var som man ser på film, når gud har forbannet menneskeheten og sender landeplager som straff. Svermen fløy heldigvis forbi meg, så det var ikke min tur til å bli straffet denne gangen.

Vel, det var dagens random’e fra Mini!

Image

Her ligger vi fyllesyke, en av de mange søndagene. Symmetriske!

– Mina

Jorden rundt med Mini og Keijei

En solskinnsdag i juni, etter jeg var ferdig med eksamen, så fikk jeg en genial gave av Mina; et skrap-frem-land-kart. Det fungerer som et gigantisk skrapelodd, minus premiene da, hvor man skraper frem landene man har vært i. Jeg skal jo ikke juge, jeg er nok litt bereist i løpet av mine 20 år, og som den drittungen jeg er, så begynte det å klø i fingrene. Men Mina satt en regel; det var kun land vi hadde vært i sammen som gjaldt… Dermed ble jo listen over land jeg kunne skrape bort noe kortet ned, men den positive siden var at listen over land vi to skal besøke utvidet seg plutselig til hele verden. Så etter utlfukten til søta bror i går, kunne jeg endelig skrape av neste land… Sverige! (jepp, antiklimaks av høyeste sort, men kan man skrape, så skraper man..)

– Kaja

Remember when vi viste hvor vi var…?

Keijei og Mini har vært på harrytur! Og hvem skulle vel tro at det var SÅ vanskelig å finne både frem og tilbake fra vår søta bror? Det startet med at vi fulgte skiltene til Danmark (ingen bjeller ringte, utrolig nok), hvor vi endte opp i en tom ferjehavn. Båten vår skulle gå kl 10.00, og her sto vi da 09.30. Kaja fikk, etter et kraftig spark i ræva, kommet seg ut for å spørre om vi var på riktig sted, noe vi selvsagt ikke var. Ut på E18 og avgårde til Sandefjord – null stress så lenge man finner frem gasspedalen og man’er the fuck up. Vi fikk handlet det vi skulle (og litt mer) og gjorde oss klare for hjemturen. Planen var å kjøre gjennom Oslofjordstunellen, men etter å ha fulgt GPS’en endte vi opp på Horten-Moss ferja. Ikke helt etter planen, men er det noe vi har lært så er det å ta livets utfordringer på strak arm slik som Hitler gjorde. Deretter skulle vi være lure å kjøre over Kvelde, noe som førte oss til enda en omkjøring (noe Kaja-kartleser BURDE ha lukta). Det var da Alan Jackson sangen «Remeber When» kom på anlegget, og Kaja utbrøt så fint: remember when vi viste hvor vi var?! Men men, vi kom oss hjem til slutt, og sommerens investeringer er på plass!

Som alltids filosoferte vi over livets mange undre, som:
«Om man kidnapper en løk, heter det da løknapping?»

Nok en fantastisk tur med ekteparet. Vi kom også over våre nære slektninger på vegen.

– Mina og Kaja

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Dagens Bryan!

Noen ganger får jeg innfall jeg angrer sterkt på i ettertid. Ofte har de avgjørelsene med den siste drinken å gjøre, men ikke denne gangen her. Det har seg nemlig sånn at min andre halvdel, Mina, er Bryan Adams fan helt ned i hjerteroten. Hun har sett ham på konsert flere ganger, og feller noen tårer hver gang. Så da Mina fant ut at Bryan kom til Norge i år også, var hun ikke sen om å bestille billetter til oss to.. Det jeg gjorde feil her, var for lite entusiasme, som resulterte i den sjebnesvangre utfordringen fra Mina; «Jeg vil ha en meld om hvor mye du gleder deg til Bryan hver dag frem til vi drar!» Jeg klarte jo ikke si nei.. Det er nå over to måneder siden, og jeg har levert en nye melding/lapp/kake/facebook meldig hver eneste dag (med to unntak), og skal holde på frem til 5 august… Så her får du dagens Bryan kjære;

5 august, Keijei og Mini, Bryan Adams, Torhild, øl…. BE THERE!

– Kaja

Hei hei hallå!

Hei alle mennesker der ute! Du har nå tatt steget inn i det ukjente; Keijei og Minis hode! Det er ingen som vet hvor dette vil bringe, men en ting er sikkert, trygt blir det ikke. Vi er, som tittelen sier, som et ektepar. Henger sammen alltid og hele tiden, vi er som en person, vi har vært en «vi» ganske lenge allerede. Vårt livsmotto er «man the fuck up», og tro det eller ei, det er utrolig mange situasjoner hvor det passer. Vi gjennomfører alltid det vi sier, tar utfordringer på strak arm og har fått tildelt en ekstra stor posjon med galgenhumor.Vi prøver å leve livet til det fulle, bruke hver dag til noe uten om det vanlige. Og det er det som kommer til å skje her. Vi forteller om våre små og store sprell, bare fordi det er gøy. Fremover blir det nok endel spøk, spontanturer og surr, men det blir nok også litt reising og kanskje et verdensproblem eller to. Vi skiver litt hver for oss, og endel sammen. Så stikk innom for dagens latter!

– Kaja og Mina