Dagens litt kleine

Jeg åpner kjøleskapdøren på spiserommet, det er lite, så jeg må bøye meg. Med ett blir jeg var en romlelyd, og før jeg vet ordet av det smeller kaffeboksen rett i storetåa mi. For de som har erfart en storetå bli knust, så er dere sikkert enig i at det gjør noe inn i helvete vondt! Så som situasjonen krever, begynner jeg å banne og steike. «AAUU, svarte faaaen da..» jeg snakker ikke veldig lavt. Ettersom raserianfallet begynner å gi seg, smerten kun er en liten dunking i vestre tå, og verden normaliseres, så kommer en kollega ut av garderoben ved sidenav… «hei» var alt hun klarte å si før hun haster ned trappen… Jeg hadde også rømt fra meg selv etter den utskjellelsen av kaffeboksen… Dagens litt kleine!

-Keijei

20120925-153722.jpg

Pakkete

Hmm, er det noe jeg ikke liker så er det pakking. Pakking generelt, til tur, ut fra tur.. Sistnevte er jeg ekstremt dårlig på, rekorden er vel to uker (da var jeg rask!) Har pakket litt for mye frem og tilbake, bodd i sekk, koffert, bilen… Så pakking – ekstremt lite moro. Har jo skrevet liste, blir alltid satt ut over hvor lang blir.. Er jo ikke jente for moroskyld! Jeg har nå holdt på i en time, og har vel ikke kommet veldig langt.. Flytter på noen klær som allerede lå på gulvet. Hører på RR for å lette stemninga! Uansett, det betyr at nå drar vi snart! Gleder meg så sykt, går snart ut av mitt gode-helt-ok-ganske-greie skinn!

20120920-213231.jpg Har funnet frem t-skjorten fra AP, «if you run you die».. Shonaboken må helt klart med! Og RR skal lastes ned i store mengder – lattermusklene skal få trinnet seg på flyturen:)

– Keijei

PS: vi drar om en uke, en dag, 21 timer og et par min (kommer an på køen)!

Lege type tann…

Det er en ting jeg ikke klarer å skjønne i denne verden – hvorfor i svarte helvete blir folk tannleger!? Hvorfor bli noe som ca 99,9% av hele verdens befolkning hater? «Det er godt betalt» sa mamma. Vel, jeg skulle iallfall hatt jævlig godt betalt om jeg skulle stikki tryne og hender ned i kjeften på alle type mennesker dag inn og dag ut, det er helt sikkert..

Som du sikkert skjønner – Keijei har vært hos tannlegen i dag. Det er grusomt fra du setter deg i stolen. Du bli blendet av en million lamper, så kommer det et tryne som er pakket så til de grader inn at du med en gang tror du har fått en ny type AIDS som smitter via luft. «Gap opp». Her kommer instrumentene. Spyttsugeren som gjør munnen din om til Sahara, speilet som utvider munnvikene dine med 15 cm, og pirkeren, den jævla pirkeren. De pirker, skraper, drar tenna dine ut av ledd de ikke har, poker, gnisser, river og slår – om tenna mine ikke var skadet før jeg satt meg i stolen, så er de det faenma nå. Så kom den gode nyheten; «Her må vi borre litt.. Med eller uten bedøvelse, det er ganske lit…»  «MEEEED!» Hadde det vært opp til meg skulle det vært pålagt med narkose under tannlegebesøk.. Men neida, en liten lokalbedøvelse er alt jeg får. EN ting er sikkert, det er ikke noe som heter «bedøvelse med banansmak» som de fortalte meg da jeg var liten. Så der sitter/ligger jeg og hører borret WIII’e inn i tanna mi, kjenner spytt og tannrester sprute, lukter svidde tenner, det er som om noen tar en drill og jobber på en betongvegg!  Ikke at jeg kjente noe, godt bedøvelsen iallfall virka.  Så skal det fylles da, og de stapper inn noe som smaker en kombinasjon av banan, høgg og helvete – mest de to sistnevnte. Borre litt mer – «Føles det greit nå?» .. Dummeste spørsmålet jeg har fått. Men da var iallfall det overstått. Nå var det bare å høytrykkspyle tenna igjen. Delikat. «Det smaker mint».. Tror jeg skal ta de med på et lite smakskurs jeg – det der var ikke mint, det er helt sikkert! Så gapes det til den store gullmedalje, tannkjøttet blåses ut av proposjoner, blodet renner, tunga krølles… «da kan du spytte ut, nå er det bare 5 runder med skylling igjen». Takk skal du faenma ha…

Så nå sitter jeg her, nummen og sår – så kan jeg ikke engang trøstespise! Eneste jeg har er tanntråd og flour – happy times!

– Keijei

Hyttetur

Det er veldig gøy for keijei når vi er på hyttetur – det ender opp med at Mina fikser!! Det er greit at Mama mini er med på tur, mye bedre for alle oss andre! Så vi koser oss, mini fikser! Kanskje mini vant, liker ikke å innrømme det…
– keijei !

Grønnsak

Mini er på hyttetur. Keijei må jobbe og får ikke dratt ræva si opp før i morgen kveld. Minis kveld går ut på quiz-spørsmål fra Hjemmets påskebøker, hvor et av spørsmåla var:

hva spiser en vegeterianer?
Robin: mennesker!
Mini: mennesker som sitter i rullestol – grønnsaker!

Ingen ler.. Bortsett fra Mina selv, selvsagt, som synes hun er den mest geniale på denne hytta. Hvor er hennes kjære?!

– Mini

Overrask et matvrak!

Nå skal jeg fortelle litt om meg og min familie. Vi er fra skauen. Og i skauen må vi fikse vår egen mat. Både far, mor, søster, svoger to be og lillebror har jaktprøva, jeg er den eneste som mangler.. Jeg tenker som så – alle de folka som kan skaffe meg mat, hvorfor skal jeg gidde å gjøre noe selv..? Ikke sant, du skjønner hva jeg mener..!

Det jeg skal frem til er at å gå inn i matskapet til familien Fjeld er alltid en overraskelse! Her om dagen fant jeg denne:

20120914-224316.jpg
Jepp, du ser rett, det er en grønnsak (den grønne saken altså, ikke meg..) En squash, en jævla stor squash! Jeg vet jo at den pleier å se slik ut, men ikke så stor. Jeg ble ganske så forbauset.. Men det sluttet ikke der, i dag fant jeg noe nytt..

20120914-224728.jpg
Denne gangen var det tre av de! Gresskar! Jeg vet, de skal jo være runde! Men det er vist bare til Halloween, og dette er matgresskar, hva nå enn det skal bety.. Men så skulle jeg inn å hente noe på kjøla.. Der møtte jeg denne..

20120914-225740.jpg
Pappa’n tok en tur ut på ettermiddagen, og det er da hva som skjer..

Så det var et lite innblikk i mitt matliv, grunnen til at jeg at blitt dette matvraket som jeg er.. Hva finner jeg neste gang tro…?

– Keijei

PS: Mina har dratt på hyttetur uten meg, derfor jeg ikke har noe mer å snakke om enn mat – jeg trøstespiser.. Fyker opp etter jobb i morgen, så da blir det liv!

Den store depresjonen!

I dag var det klart for en tur på Tullis – vi må jo ta igjen litt skravling nå som vi ikke ser hverandre 5 ganger om dagen…

Tullis er et sted vi har mange minner fra, noen mer deprimerende enn andre. Det var nemlig for et par måneder siden, april for å være nøyaktig. Vi kom hjem fra Afrika, og den store depresjonen slo inn – Tullis ble vårt tilfluktssted når resten av verden virket som et hensynsløst og uinteressert sted. Ingen skjønte hvordan vi hadde det, hvor stort savnet var og hvordan Zimbabwe og Afrika hadde fanget oss. En ting var sikkert, vi måtte tilbake – fort! Jeg trenger ikke si at det var en av de mørkeste stunder ekteparet har vært gjennom… Men vi kom oss gjennom det! What doesn’t kill you makes you stronger!

Etter en fantastisk sommer – det umulige hadde skjedd, vi koste oss! Lo, hadde det gøy.. Vi var tilbake i levende live. Men uansett hvor bra det var, vi bestilte ny tur i oktober! Så nå begynner det å synke inn – vi skal tilbake (om to uker, to dager, 21 timer og 40 min! Ikke at jeg teller ned altså..) Så nå er vi klare, må snart begynne å pakke! Spørsmålet er bare, hvor hardt vil depresjonen treffe denne gangen..? Kanskje vi bare må bli der nede….?

 

– Kaja og Mina