Spontaniteten lenge leve!

Det har seg sånn at Mini forlot meg dette året for å feire nyttår med en haug av geniale folk – i Riga! Jeg var jo veldig innstilt på at jeg skulle klare meg uten min bedre halvdel de siste få dagene av 2012, jobbe skulle jeg også.. Men så førte en rekke hendelser ( type uheldige og heldige) til at mine planer ble forandret, type drastisk! Mye om, kanskje og muligens senere (og en hel del «fuck it»), så hadde jeg booket flybillett til Riga denne morgenen, selveste nyttårsaften, og hjemtur tidlig 1 januar (ønsk meg lykke til med den siste delen).. Så her sitter jeg da, på Garddis og venter på flyet – spontaniteten lenge leve! Galskap kaller noen det, men om dere ikke har skjønt det enda, jeg er ikke helt stø, så dette er helt innafor hos meg. Vi har jo nevnt det før, det er ikke bare snakk med hverken Mini eller Keijei, så da ideen om Riga kom, var det ingen vei tilbake! Takket være fantastiske kolleger kunne jeg droppe min siste dag på Meny, og heller ta med meg Torhild på Oslobesøk. Btw, prøvd å pakke for 20 timer når man ikke beregner å sove!? Hva i pokker tar man med seg..? Ikke mye, det sier jeg…!

Og da det hele var i boks, kom det et jubelbrøl av en melding fra Mini i Riga – altså noe annet hadde jeg heller ikke forventet! Men de sier jo at hvordan du tilbringer midnatt nyttårsaften forteller deg hvordan du skal tilbringe det nye året.. Jeg kan jo umulig være uten Mini et helt år, så dette må sikres på alle overtroiske vis! Så Riga, brace yourself, Keijei is coming!

… Hvilket land ligger Riga i egentlig..? Ikke helt sikker, men skal vel finne ut av det i løpet av de 20 timene jeg er der…!

– Keijei

20121231-095040.jpg

Humor, type Pondus

20121219-220209.jpg

Jeg har fått helt dilla på Pondus! Og jeg må si at det ikke skader med litt humor etter en lang dag på jobb… Satt fast på frysa, kræsja i alt som alltid, hadde et par fjortiser som hadde «et litt teit spørsmål *fniiis*, men har dere do her?», og for å toppe det hele så måtte jeg skrape is av bilen før jeg kjørte hjem! Noen er kanskje overrasket over at jeg tok meg tid til slike unødvendigheter som å skrape ruta, men hva kan jeg si – jeg lærer vel en gang jeg også… Godt å vite at jeg ikke trenger tenke på sånne detaljer i Zim – vi (type Mini og Keijei) har nemlig mekket internasjonalt førerkort i dag! Så om du befinner deg på veien i Zimbabwe fra januar av, så ville jeg anbefale på det sterkeste å vurdere et annet fremkomstmiddel enn bil. Hva med en kamel gjennom bushen, langt vekk fra vegen?

20121219-220552.jpg
– Keijei

We’re alive!

Herregud, slapp av mennesker! JA, vi lever i beste velgående!

Vi er ikke kidnappet av agenter, type spesiel (akk, om det bare var så vel), ei heller av Osamas etterlatte menn. Vi har ikke kjørt oss flate i en fjellvegg (vel, Mina var farlig nære), eller blitt tatt av et snøskred og dødd en sen og smertefull død. Nei, vi har ikke fått kuldesjokk av å se ut vinduet (men det er ikke langt i fra), og sist men ikke minst – jeg har ikke dratt Mina ned i influensahelvete og sakte tatt livet av henne med konstant klaging. Nei, nei, nei, ingen ting av det nevnte over har skjedd… Jeg beklager at vi ikke har informert dere om antall ganger vi har pustet inn og ut, vår daglige ekskrementer, hver eneste lille buse som har sneket seg innpå (mange i Kajas tilfelle, type influensa) eller hvor mye lilletåneglene våre har vokst (Minas er ikke-eksisterende, så der er det ikke mye nytt å fortelle). Men det har seg nemlig sånn at de to siste ukene har vært ganske spesielle… De er faktisk vært helt enestående, one of a kind (eller to i dette tilfelle), nye, type totalt! Det som har skjedd er … ingen ting av betydning. Det har ikke skjedd noe av betydning i vår ektepar-verden de siste to ukene, ikke noe å fortelle, noe genialt, noe kompetent i det hele tatt… Og det er fullstendig nytt for oss! Ingen raserianfall å snakke om, ingen nye sitater å nevne, ingen nye planer som er lagt og gjennomført… Derfor har det ikke skjedd en dritt her! Beklager å skremme dere på denne måten, det var ikke meningen. Vi vet at det er mange som har bekymret seg for oss, takk for omtanken, vi har det bra!

Det er ikke greit å la vår kjære blogg (HALLO BLOGGEN) forfalle på denne måten, det skal ikke gjenta seg. Fremover begynner ting å skje igjen – det vil si, vi drar snart tilbake til Afrika! Etter uendelige skjemaer, flybillett-leting, betaling og mailer, så er vi klare for hele 4 mnd i Zim! Så gled dere til nye eventyr med Keijei og Mini – det skal jeg love dere at vi gjør!

– Mini og Keijei

ADVARSEL

Den Norske Stat sender herved ut en nasjonal advarsel til sitt folk!

Keijei har blitt observert med en genser som hadde tålt kulden nordpolen i løpet av de siste 24 timene. Objektet er også observert i fosterstilling under tre tepper, en halv meter fra peisen. Det intas store mengder varm væske, og all bevegelse tyder på såre og verkende ledd. Situasjonen kan ikke ignoreres – Keijei er syk. Landets ledende forsvarsberedskap er satt i gang, og det er erklert krisesituasjon for nasjonen. Vi advarer mot å på noen som helst måte å ta kontakt med objektet! Ikke oppsøk unødvenig fare – om privatpersoner går imot statens råd vil det ikke bli satt i gang redningsaksjon. Det advares på det sterkeste, objektet vil uten tvil gjøre alle potensielle ofre til sin personlige sykepleier. Det vil være klaging, snufsing, grining, masing, uffing og syting. Dere er herved advart!

For nasjonens sikkerhet ber vi befolkningen holde seg innenfor husets fire vegger og ikke slippe noen uvedkomne inn. Spesielt befolkningen i sør må ta ekstreme forhåndsregler. Landet regner med å gå inn i en krisedvale over de neste to dagene. Følg alle forhåndsregler forsvaret setter for deg og din familie – det er for alles trygghet. 

Igjen – ikke opprett kontakt med objektet!

Mvh – Den Nasjonale Kriseberedskapstroppen

 

PS: Keijei har en historie innenfor feltet «overdriving».