Noen lærer aldri…

Jeg er en av de menneskene som alltid må lære på den harde måten… Og det gjorde jeg denne helgen. Jeg kan kanskje være litt stor i kjeften etter et par øl – kanskje noen der hjemme er kjent med dette… Uansett, denne helgen måtte jeg holde ordet mitt, og det er ikke ofte jeg har følt meg så dum som da…

Det hadde seg nemlig slik at det var en overland-gjeng her (turister som kjører med buss over flere land og ser Afrika på den måten), og dette viste seg å være en spennende gjeng. For å sette standarden; han ene hadde med seg tre ting i sekken for å være på tur i tre mnd; et GoPro kamera, et skift og et kukostyme. Og det er jo selvfølgelig dette kukostymet som ble kveldens underholdning – og lørdagens store pain in the ass… Keijei klarer selvfølgelig å si at «om dere tar med kukostymet på polobanen, så skal jeg spille med det på!» det var jo før jeg faktisk skjønte at disse gutta gjør det de sier… Så da kunne ikke jeg være noe dårligere – jeg holdt ord, og neste gang klarer jeg kanskje å holde kjeft..!

– Keijei

20130224-135923.jpg

Hvis dere skader Torhild…

Jeg har nettopp tatt en telefon til min mor – og det var da hun slapp bomben.. «Eehm, Kaja.. Det har seg sånn at vi har tatt oss et par friheter.. Vi har lånt bort Torhild til en gjeng med drittunger som ikke vet frem eller bak på et håndbrekk og mest sannsynlig kjører de sidelengs på venstre side av veien i snø og slaps mens de får ungdomsdrikken Urja intravenøst og puster inn gammal/ny svette i de to timene det tar å komme seg til hytta. Håper ikke det gjør noe!» (ok, det var kanskje ikke hennes nøyaktig ord, men det var mine tanker..)

For de som ikke vet det, Torhild er min elskede bil! Hun er litt gammel, stor og grønn – og ingen kødder med Torhild. Så da jeg nå fikk vite at min lillebror er på tur med MIN bil og en haug med kompiser, så er det vel naturlig å føle et svakt ubehag… Så gutta krutt – dette er en advarsel:

Om dere krummer så mye som et støvkorn i den bilen, så skal jeg banke livskiten ut av dere og sørge for at dere ikke har lemmer til å kjøre en rullestol en gang! En ripe og dere skal få stifte nermere bekjentskap med intensivavdelingen på Rikshospitalet! Bulker dere bilen min, så skal jeg virkelig bulke skallen deres fast til frontføra til Nord-Korea og sørge for at dere blir hjertelig tatt i mot der… Capish!?

Utenom det håper jeg dere har en strålende tur, lager masse bråk og krøll og at dere fikk tina frokosten deres…

– Kaja

Tur, type kjøre!

ENDELIG! Endelig har Keijei fått sitti bak rattet på en bil igjen! Det var vel heller to skeptiske passasjerer som satt på da jeg manøvrerte meg mellom trær, antiloper og sebraer, men alle kom tilbake i en del – dog noe rystet… Rattet er jo på høyre side her nede, så plasseringen i veien er kanskje litt uvant (om jeg kan si det på en pen måte..) godt vi bare kjørte rundt i parken på veier med plass til kun en bil… Men alt gikk bra, Jo (eieren av bilen) var overraskende rolig da han lot oss dure av sted.. Kanskje han allerede hadde sagt takk og farvel til fremkomstmiddelet og stålsatt seg for å bruke bena i den nærmeste fremtiden – ikke vet jeg..! Uansett, den bilen er nå MIN! Dette blir ikke siste gang Keijei gjør Afrika utrygt, det er helt sikkert..!

– Keijei

20130223-115235.jpg

20130223-115245.jpg

Night encounter!

 

 

 

 

Det var virkelig på tiden – men nå har vi endelig fått vært på vår første Night encounter! Dette er et mellomstadie løvene er i mellom Stage 1 og 2, de blir sluppet løs på natten i parken her og får muligheten til å jakte. Vi sitter da i biler med røde lamper på, slik at vi får se, samtidig som verken løvene eller bytte får noen fordel. Bytte ser at vi kommer, og løvene ser byttet, så det går opp i opp. Vi har vært her i litt over 3 måneder til sammen nå, så det var på tide at vi fikk være med på dette. Vi ble veldig glade da vi fikk vite at det var the two P’s vi skulle ta med ut, Penya og Paza. Disse løvene har vi allerede gått med på tre forskjellige stadier, de vi helt klart var mest med i mars, så det er nok de to vi kjenner best her. Det ble dessverre ikke noe Kill denne kvelden, men vi fikk litt spenning selv om…

DSC_1055

Da er vi klare til start, like etter dette bildet ble lysene slått av…

DSC_1092

Løvene var ute på vift, men kom alltid tilbake til bilen og løp forbi kun få meter fra oss. Her hadde de nettopp tittet litt på en giraff..

DSC_1118

Penya og Paza ute på jakt..

DSC_1108

Her kan dere faktisk se bytte de jaktet på, en sjakal eller hva pokker det kalles, type rev ting. Spenningen var høy og skuffelsen stor da det ikke ble noe Kill. Men de hadde fått mat dagen før, så dette var nok heller bare lek for dem, ikke mye mat…

Et lite stykke Norge..

Det har seg jo sånn at vi har fått besøkt fra hjemlige trakter denne uken. Jeg har selvfølgelig valgt å utnytte dette til mitt eget egoistiske beste – jeg bestilte proviant hjemmefra! Tre små stykker Norge (type store) og seks himmelske smil dukket opp i dag! Det var noen misunnelige fjes ved bassenget da jeg trøkte sjokoladeplatene opp i trynene deres og sa «se hva jeg har fått daaaa». (Det skal sies at jeg syntes såpass om mine medmennesker her nede at jeg delte med meg..) men en stor takk til mor for å fikse alle mine ønsker, og takk til smugleren som fikk de over Zimbabwes grense – nå kan jeg leve lykkelig!
– Keijei

20130219-182717.jpg

20130219-182724.jpg

20130219-182744.jpg

Do’s and Don’ts at AP!

Det er jo slik at det kommer ganske mange forskjellige typer mennesker til dette stedet. Vi har alt fra overdimensjonerte 40 åringer med munndiare til grå gravstøtter uten kommunikasjonsegenskaper. Dette fører jo til en god/dårlig blanding av mennesker. Etter at vi nå har vært her ca 3 mnd til sammen, så har vi klart å peile oss inn til hva man gjør, og hva man (for guds skyld) ikke gjør…

Don’t:

–       Aldri klag på høy musikk… Da vil man til evig tid bli stemplet som en sær grinebiter med sosial angst. Musikk spilles det her fra 7 om morgenen til … 7 om morgenen.

–       Aldri klag på maten… Da er du bare en kresen, bortskjemt mammadalt som har havnet på jævlig feil sted. Tenk på barna i Afrika! (Og det skal sies – maten er veldig god her, men folk klager fortsatt..)

–       Aldri klag på internettet… Man the fuck up, vi er i Afrika.

–       Aldri gå rundt naken… Aldri testet teorien, men er meget sikker på at det er lite passende (det gjelder kanskje ikke bare her på AP når vi tenker oss om).

–       Aldri si nei til en fest… Det er et tegn på svakhet.

–       Aldri bli fyllesyk… Det er et tegn på svakhet. Velger du å være våken til solen spretter opp, så har du deg selv å takke når magen vrenger seg over cowboyfrokosten og tømmermenn hamrer løs på innsiden av skallen. Man up!

–       Aldri gå i shorts på kvelden… da er det iallfall ikke lov å klage på de 1783 myggstikka du får på styltene dine (Keijei fikk erfare dette på den harde måten, etter utallige råd fra Mama Mini, alt første kvelden vi var her i mars).

–       Aldri løp… på lionwalk vil du dø om du løper. Resten av tiden går vi på Africa time, og folk vil tro noen ligger for døden eller at dommedag er nær.

–       Aldri kom til tiden… det gjør ingen andre…

–       Aldri se siste episode av Prison Break… da skulle du ønske du aldri hadde møtt Michael Scofield…

–       Ikke vær dansk… Ikke snakk dansk iallfall – bare hold kjeft.

–       Aldri sett deg ved vårt bord… med mindre du har en invitasjon, tar du ikke de drepende blikkene som et hint, så skal vi stappe bordet (inkludert besikk og øl) opp et sted solen aldri skinner.

–       Aldri vær jovial… hvis ikke kommer Viking å fucker deg up.

–       Aldri vær sur… hvis du ikke skjønner hvorfor, så pell deg til helvete vekk herfra…

–       Aldri vær negativ… vi kan alltid løse problemene dine her, så ikke skap deg.

–       Aldri vær positiv på en negativ måte… hvis ikke får du en knyttneve i trynet av Mini (Keijei snakker av erfaring).

Do:

–       Spill polocrosse… hvis ikke har vi ingenting å si til deg, du kunne like gjerne gravd din egen grav.

       Stjel dopapir… om du vil unngå bremsespor herfra til helvete.

–       Si takk… Alltid si takk, spør hvordan folk har det, og si takk selv om det ikke er noe å takke for – bare takk for svarte helvete!

–       Godta kallenavnet du får… det kommer til å sitte resten av tiden, og lager du krøll rund det, så fikser vi bare flere som passer det inkompetente vesenet du tydeligvis er…

–       Bli med på mandagsfest… hvis du vil vite hva alle snakker om resten av uka.

–       Gå på møtene… med mindre du vil telle spader og dritt hver dag resten av oppholdet.

–       Drit i nyheter… med mindre det er nytt fra boblen AP – alt annet gir vi blanke faen i, vi lever jo i paradis og er egoistiske nok til å kun tenke på oss selv herfra.

–        Bli venn med nattevakten… det gjør ting bare veldig mye enklere her.

Da har dere fått en liten pekepinn på hvordan ting funker her … Høres vel ikke så fælt ut gjør det det da? Nei, det var det jeg tenkte meg …

En lørdag med ekteparet!

Mini og Keijei snakker jo alltid om hvor fantastiske lørdager er på dette stedet.. Så hvorfor ikke bare vise dere!? En lørdag med ekteparet…

IMG_0466

Dagen starter med at vi drar oss opp av senga kvart over 6 for å gå på Lion Walk… to trøtte tryner.

IMG_0469

Effie tar oss med på tur med the D’s

IMG_0472

Se på de to hjerteknuserne da! Hannen, Dingani, er jo umennesklig sky og tør ingenting.. Hunnen, Dala, på den andre siden, hun er det fart i!

IMG_0475IMG_0482

Ikke dumt å tusle rundt i soloppgangen med løver altså ..

IMG_0478 IMG_0476

Kosepus… Mini savner pusene hjemme i Fjelldalen, men det hjelper litt å kose med Dingani..

IMG_0508IMG_0496

Hånd i hale

IMG_0498IMG_0518IMG_0520

Klokken er jo rett over 7 ettersom vi starer på tilbaketuren.. Keijei og Mini er ikke helt våkne.. Og det var her, på denne stenen at Keijei en dag tok et strå å pirket Mini i hodet. Det har alltid i senere tid blitt beskerevet som Keijeis form for mennesklig kontakt… Mini sovner nesten da…

IMG_0523

Flere som slapper totalt av..

IMG_0525 IMG_0526

Så var det tilbake til AP for å stappe i oss frokosten – umennesklig lang ventetid på oss denne dagen. Men de som venter på noe godt venter ikke forgjeves – se på det monstermåltidet da!

IMG_0527

Musikk i bussen er selvfølge! Vi bestemte oss for at det var på tide å handle litt, så da dro vi til by’n!

IMG_0531IMG_0532

Bahare tar oss med på shopping – vi ble begge eiere av nye kjoler!

IMG_0536IMG_0541

Så var det nødprovianten – vi hater ikke Simba Chutney potetgull..

IMG_0538

Og da Kaja fant Nutella etter uendelig med leting, måtte hun kvele et gledeshyl!

IMG_0543

Var det noen som sa dårlig utvalg..? Det skal ikke stå på utvalget her i Zim, tro det eller ei..

IMG_0573

Så gikk turen til barnehjemme hvor vi møtte denne lille jenta, så blid ho var! Tror ikke ho kunne snakke, kunne telle til 10, men ellers bare grynta ho…

IMG_0555

Gutta fikk et par fotaller, Mini kjøpte armebånd..

IMG_0556

Dette er huset hvor de bor…

IMG_0575IMG_0577

Tilbake til AP og klare for en saftig lunsj!

IMG_0578

IMG_0580

Så må Keijei jobbe litt, utsatt foringen av baby’n en stund.. Dermed må vi handle melk, og den bæres på Africa Style..! (Har ikke sjangs i milde helvete til å få det til, iallfall ikke med 10 liter frossen melk…)

IMG_0585

Hestene gjøres klare til PoloX – spenningen stiger!

IMG_0581

Hilser litt på Landela, han trenger oppmerksomhet kan du skjønne…!

IMG_0589

Andre driter i oppmerksomhet, og er bare ute etter å lage trøbbel for tiden.. Jeg tror ungen min har kommet i 3 års-alderen, og det som er saken med mitt barn – han er en hest. Og hester kan sparke. Det er ikke godt selv om man bare er noen mnd gammel… Da må mama Keijei sette på det strenge ansiktet…

IMG_0596

Og det var nettopp det jeg gjorde her, jeg stengte han ute – «hester skal ikke inn på kjøkkenet» måtte jeg forklare…

IMG_0598

Så var det på tide å skifte for å spille PoloX! Bildet over er tatt tre sekunder før jeg smeller to grytelokk sammen samtidig som jeg heller en bøtte med isvann over min bedre halvdel for å vekke henne… God ettermiddag Mini!

IMG_0601

Ukens høydepunkt!

IMG_0602

To veldig happy jenter, og to veldig ondskapsfulle jenter på samme tid. En viss tidligere nevnt 12-åring var tilbake – men nå kunne vi faktisk ta opp kampen, så lille frøken var ikke like blid da hun dro gitt… Uff, tenk å ha et slik hat mot en 12 år gammel jente med krøllete hår… det er faktisk veldig mulig!

IMG_0608

Mini med hennes Duke – hennes første og største kjærlighet her på AP tør jeg påstå!

IMG_0603IMG_0613

Så var det tilbake i dusjen og gjøre oss klare for kveldens morsomheter.. en av den het Captain Morgan (130 kr i by’n 😉 )IMG_0616


S
å livet smiler til Mini og Keijei her på Antelope Park, nå er det søndag og som dere sikkert har skjønt, det er ikke den værste dagen her det heller …

– Mini og Keijei!

Valentines Day

 

 

Kvelden startet med en romantisk middag for to – Mini og Keijei. Alle bordene var flyttet ut under stjernehimmelen, med juletrebelysning som hang over alt. Bordene var dekket med roser, hjerteformede sjokolader, lys og romantikk herfra til helvete. Til og med KAJA kom i romantisk stemning denne dagen! Det sier litt..

Alle bordene med frivillige var fulle, så vi fant oss et lite bord for to, og var vel så lykkelige med det – da vi endelig fikk en pause fra all denne inkompetentheten som er ute går. Vi gaflet i oss forrettene i stettglass og stappet i oss den sinnsyke sjokoladen. Hvem skulle tro at denne himmelske idyllen kunne spoleres? Ei servitruse kom og gjorde nettopp dette.. ”*kremt*, bordet dere sitter på er allerede reservert til betalende gjester.. Kan dere vennligst få ræva deres til helevete vekk herfra? Jeg hater dere og vil helst aldri se dere igjen” Ok, det var ikke helt slik hun sa det, men vi vet at det var det hun mente. Etter å ha vekslet et dypt, syndig blikk med hverandre, stortret vi frem: ”Jammen.. Vi har allerede spist opp forretten.. Og sjokoladen… Og tørket oss med de så pent brettede serviettene..”.

Lite hjalp det, og vi måtte bite i det sure eplet og flytte oss. Det førte jo bare til nye plasser med enda en forrett og MER sjokolade!! Siden middagen nå var utsatt en time, var jo ekteparet ganske så sultne, og satte i seg også dette. Det var da SAMME servitruse kom lite blid bort til oss og spurte: ”Kan jeg ta med disse forrettene til det bordet dere forlot?”. Mini og Keijei kikket nok en gang opp på hverandre, ned på restene med reker og tunfisk og opp igjen på servitrusa. Hun tok det som et ”nei” og stampet avgårde igjen. Vel, vi fikk i alle fall et grevens måltid, på tross av uheldige hendelser.

Vi fikk druknet våre sorger med to saftige Rum&Coke, og laget vår egne lille romlemantiske fest på sun deck med salsadansing, dype samtaler om fremtiden, og ekstrem miming til Whitney Houston´s – I Will Always Love You. Ekteparet snudde nok en gang verden på hodet for å feire kjærligheten!

 

Happy Valentines! Håper det ble kvalmende mange roser, hjerter, kjærlige løfter og intime stunder på dere dere hjemme i kalde nord. Hvordan skulle dere ellers overlevd?

ImageImageImageImage

Møt Komalo

Dette er Komalo. Han har vi kjent siden oktober, og dette er litt av en skrue.

Han kan lage ubeskrivelig fantastisk mat, har stålkontroll på alt, og sørger for at alt er tipp topp. Han jobber til vanlig oppe hos sjefene av gården, Mr. and Mrs. C, men det er også han som kokkelerer for oss når vi er på safari eller ute på tur. Komalo var med oss på Chundu i oktober, så hver gang han ser oss roper han ut ”Chundu Girls! You are my Chundu Girls! You girls are strong strong – I like your character!” Som dere skjønner, Komalo er ganske så entusiastisk. Hver gang vi har på oss lange kjoler kommer det så kjekt fra han: ”aah, African dresses, you look so nice girls, I like your style”.

Han er en liten mann, vi er vel begge høyere enn han, og han går rundt i en limegrønn alt-for-stor skjorte, overdimensjonert dress og cowboyhatt… Hans favorittsang er ”Party Shaker”, noe vi smertelig fikk erfare på den 10 timer lange bilturen fra Vic Falls og hjem. Og for all del, ikke glem at han danser – han er festens midtpunkt etter at middagen er servert.

Komalo er også morsom, men på en ”hva-var-det-han-sa?-måte”. Han kan plutselig si, midt i planleggingen av… vel, somregel planleggingen av hvilken øl vi vil ha… så kommer han med en kommentar som denne: ”Ok, if it’s alright with you girls, I would like to get you some beers, and then I can go, if it’s ok, and get you two a wheelchair, so you can roll around…” for så å forsvinne, øyensynlig for å fikse nettopp dette – øl og rullestol. Han er alltid serviceinnstilt, men det er ting ikke engang Komalo kan fikse – selv om han prøver. En kveld rundt bålet, så blåste det litt slik at røyken kom i øynene våre. Komalo spretter rundt og fikser middag, og får da øye på oss med sprengte tårekanaler. ”Ok girls, I will be with you just now now, let me just go switch of the wind…” Og så fyker han av sted for å … eeh, slå av vinden… Om det er for varmt, kommer han også med noe som: ”Oh, girls, it is way to hot right now.. If it´s OK with you, I wil go and turn the sun a bit down or get some clouds for you”. Er det rart vi elsker denne mannen?Image