Cubs!

20130428-191452.jpg

20130428-191509.jpg

20130428-191501.jpg
Se på de da! Har dere sett noe så søtt før!? Hjertene våre smelter helt! Tre søte små løver, det klarte å lyse opp vår sistw dag litt… Vil bare ta de med meg hjem og kose mose overdose! Det var gøy at vi fikk hilse på de før vi dro!

– Mina og Kaja

Livet til Karl!

20130428-172507.jpg

20130428-184828.jpg

Dere husker Karl, vår leieboer? Edderkoppen som bor i dusjen vår? Jepp, han er der enda! Han var på ferie et par uker, men så dukket han opp med ei dame! Og naturen går jo sin gang, to ble til tre, så nå er det en stor familie! Også var det jo Per, han som sov i skoen min noen uker.. Han har nå flyttet inn i kjelleren hos Karl (les: sluket). Det er godt å vite at noen kommer til å ta vare på rommet vårt når vi drar..

– Mini og Keijei

Can I join you?

Det var lørdag. Kaja og Birgitte satt i baren – som alltid. Livet smilte, rom og cola i glasset og latterkrampe. Vi var de eneste i baren utenom et selskap av et par sjefer og ansatte. Det var da vi hørte en veldig kjent stemme si: «Can I join you?» Det var sjefen over alle sjefer, selveste Mr. C! Det er ikke hverdagskost at denne mannen vil sette seg med frivillige. Litt sjokkerte svarer vi «yes, pleace do!» Men her tok situasjonen en annen vending… «Oh, sorry, I thought it was Loren and her friend.» sier han før han snur på helen og forsvinner… Jaha, da blei det kleint! Vi lo godt i et par minutter, litt usikkre på hva som faktisk skjedde.

Da Gina kom for å sette seg med oss, tror du ikke sjefen fulgte like bak? «I think I’ll join you after all…» Han slo seg ned, fyrte opp en røyk og satt i gang med utspørringen! «When are you leaving?» «Are you going together?» «How long have you been here?» «Are you coming back?» Altså, det var generelt det samtalen gikk i – han spurte, vi svarte. Og han spurte om igjen, og om igjen… Det er et kjent fenomen at mannen har litt gullfiskminne og ekstremt mye energi – ikke alltid den beste kombinasjonen. Mr. C blei ferdig med røyken, og unskyldte seg selv veldig fort, tilbake til det andre selskapet. Det var da det demret for Keijei grunnen til denne unaturlige oppførselen – han kunne selvfølgelig ikke røyke forran sønnen sin. Og sønnen kan jo selvfølgelig ikke røyke forran pappa’n sin. Dermed har de utarbeidet dette fantastiske systemet for å unngå slike ubehagligheter. De er jo tross alt snart 30 og 60 år jeg, fint at de har et slikt åpent og godt forhold…

Uansett, vi fikk iallfall en liten fest med sjefen…

– Kaja og Birgitte

Mina lo Kaja

Vi har unngått emnet de siste to ukene, men det kan ikke fornektes lenger… Vår opphold på AP nermer seg slutten. I morgen pakker vi kofferten, og mandag setter vi snuten hjemover. Vi kan jo ikke juge, det er ikke gøy å dra herfra. Ja, det er folk hjemme vi gleder oss masse til å se, men vi kommer til å savne hverdagen her, menneskene her og dyrene. Og vi kommer til å savne PoloX! Vi er ikke ferdige med den sporten, det er helt klart! PoloX er noe av det vi elsker mest ved dette stedet, og polobanen er noe helt spesielt. Vi har brukt mange og lange timer på den litt skjeve banen med et tre, fire meter ute på banen. Og dette treet, det var vel vårt første møte med polobanen en sein kveld i mars 2012. Derfor bestemte vi oss for å sette vårt merke nettopp her… Mina lo Kaja – betyr mitt hjem

IMG_0969 IMG_0970 IMG_0974

 

– Mina lo Kaja

Hvor er døra!?

Vi hadde endelig klart det – vi hadde fanget Birgitte! Endelig kunne Mina få sengen tilbake, Kaja kunne få litt fred på jobb – livet smilte! Men det var en vesentlig ting vi manglet – hvor i svarte helvete var døra!? Vi skjønte fort at vi hadde gjort en jævlig stor feil, og rømte i en fart.. Birgitte er derfor fortsatt på frifot – hvem vet hva som kommer til å skje i dag…?

IMG_0971 IMG_0972 IMG_0973

– Mina og Kaja

For tre uker siden…

 

…var Keijei ute på ridetur. Dette betyr at hun må ha med seg en radio – og på denne måten får med seg ALT som skjer på hele AP. Og det var en jævlig bra dag å ha radio på, det skal være sikkert. Kaja holdt på å dette av hesten da hun hørte: «Confirm four newborn cubs?» Å jada! Fire små krabater så dagens lys for første gang den dagen! Det blei en heilomvending på hesteryggen, strake veien tilbake til camp. Keijei holdt på å sprekke, hvor var Mini – nyheten måtte spres! Men før Kaja kom så langt, så møtte hun på Jo. Det var jo ganske så greit, siden fyren ikke hadde fått med seg det hele, og bestemte seg for å ta turen opp for å se på de søte små. Dermed hoppet noen av oss i bilen, blandt dem Keijei og Mini…

Så her ser dere løver som ikke engang er et døgn gamle – godt beskyttet av mor. På dette tidspunktet så var det fire, desverre har en dødd mest sannsynlig grunnet en medfødt feil. Fire cubs er også ganske mye for en løve, iallfall førstegangsmor. Men de tre som overlevde er i god behold, de ble tatt vekk fra mor i går, og er klare til å tre inn i programmet i stage 1. Vi tror nok kanskje vi må gå gjennom hele camp for å finne de! Frivillige får nemlig ikke se de på to uker… Jaja, vi har iallfall sett nyfødte løver – ikke mange som kan si det!

562319_321443497982524_1182652937_n cub DSC_0140 DSC_0145

 

– Mini og Keijei

Kill!

Altså –det går unna i svingene her. Vi har jo helt glemt å si at vi har sett et kill! The L’s skuffer sjelden, og for et par uker siden var vi ute på jakt med de… Et stk gnu mindre på AP gitt. Etter et par stalks, så satt de plutselig bilen i gir, brant gjennom busker, kratt og trær, for så å bråstoppe foran Laili som holdt et godt tak i kjeften på en voksen gnu. Det ble et brøl fra milde helvete fra de inkompetente gjestene som var med oss, som kan risikere at løvene slipper byttet og lar det ligge halvdødt. Etter at Keijei og Mini fortalte hvor det jævla skapet skulle stå, så var det ikke så mye som et pip fra den kanten gitt. Moro var det, ikke hver dag man kan jakte med løver…DSC_0043 (1) DSC_0054 DSC_0052DSC_0118– Mini og Keijei

 

Dagens

Det har seg slik at vi har en meget kristen kjærring her. Hun ber for alt og alle. Etter en samtale mellom Mini og Keijei angående nettopp dette indivitet, kommer det så pent fra Keijei:

Kaja: så jævlig slitsomt det må være!!
Mina: hva da, å be?
Kaja: ja, så slitsomt å be noen andre å gjøre alt for deg! Kan du ikke bare fikse det selv for faen?! Altså… Hvis ikke det er en fysisk person man snakker om da, ikke bare en som er oppspinn!

– Mini og Keijei

Kleeeint..

Mini har litt vondt i ryggen og bestemmer seg derfor for å sette seg i sofagruppen i enden av kontoret. Lykkelig uviten sitter hun der å jobber, stille og rolig som alltid. Vår nyansatte IT-fyr kommer inn på kontoret som vi deler og registrer henne ikke.. Og da oppfører han seg som vi alle gjør når man er alene – han åpner alle luftveier og slipper en «smyger» som hadde det litt for travelt med å komme seg ut. En kjempefis der altså. 

Hvem er det egentlig mest kleint for? Mini, som sitter der og vet ikke om hun skal le eller gråte. Eller IT-fyren som i neste øyeblikk kikker opp og registerer at Mini sitter der med et stivt blikk inn i PC-skjermen..?

IT-fyren fant fort ut at det var mest kleint for han, da det ikke tok mange sekundene før han hastet ut av kontoret og lot Mini sitte igjen med blomsterlukten.

Nok en dag på kontoret (by the way – har enda ikke fått øyekontakt med drittindividet).

– Mini