99 niggas, but this q-tips ain’t one

Flyreisene har gått i tusen og en fart, og vips var hjemme i Zimbabwe. Mini ser tydligvis meget mistenksom ut denne torsdagen, da hun først måtte tømme veska på Gardermoen, og deretter bli med bak et skittent avluke i Frankfurt for å sjekke om Mac’en inneholdt noe eksplosiver. Ka faen?!

Apropos Frankfurt! Kaja: «jeg vet vi har diskutert dette før, men hvilket land ligger Frankfurt i?!» To blonde jenter på tur der altså. Vi har vel kommet frem til at det er i Tyskland..? Spør oss bare om Zim, og vi kan alt!

Fra dette litt uvisste stedet gikk så nattflyet til Addis Abeba. Bortsett fra oss, var det kanskje et halvt menneske ombord – så vi breiet oss ut på hver vår 3-seter! Livet kunne jo ikke bli bedre..

… Jo visst kunne det det! Neste fly fra Addis til Harare, delte Mini en 3-seter med en muslimsk herremann i hvit kjortel. Setet i mellom oss var ledig. Da ei dundre på 200 med rosa badehette bak meg gjorde så jeg ikke kunne ta setet bakover, så smalt Mini fort hodet ned på dette ledige setet. Etter å ha telt til 10 et par milioner ganger for å ikke kvæle den lille kiden som satt foran meg, falt jeg i dyp søvn. Jeg ble vekket av det umenneskelig fristende tilbudet: «du kan bare legge hodet ditt i fanget mitt altså!».

Det ene førte til det andre, og nå er vi godt gift (OBS: Kommer snart 1000 kameler, et par geiter og ei pungrotte hjem, pappa).

Vi ankom Harare med glans! Gjennom den kjente visum-køen på to minutter, så var det bare å plukke opp flyttelasset… Problemet var bare at dette tok et halvt århundre. Men alt vi stappet ned i kofferter hjemme, dukket opp i Harare, så vi var veldig happy! Et halvt steinkast utenfor ankomstdøren sto vår kjære Victor å ventet på oss! Dermed startet vår Harare-safari! Men det var klart, vi måtte ha en lion (type øl) før vi beveget oss en meter ut av flyplassen (Ja, vi spanderte på Victors lillebror, type 5 år..).

I løpet av få timer møtte vi halve familien hans, som betyr 15 mennesker, før vi fikk sjekket inn og tatt en kald og etterlenget dusj. Hvor går turen? Ut i Harare! Først spiste vi middag på Lion King, en kvart kylling og Hunters var ikke å forakte. Deretter ble det en tur til Upper Town, hvor vi faktisk har vært før – vi følte oss lommekjent i denne byen med det samme. Men etter et par timer med skravlig, sladder og latter, var det klart for å gjøre byen utrygg – africa style! Vi dro til Lonodonen (for det utrente øyet, et utested kun med svarte menn + en q-tips (albino neger der altså)). Mina trodde først hun ble sjekket opp, da en liten, svart og snerten en spurte om han kunne «holla at you later?» (rope på deg seinere).. Det viste seg at mannen trodde førken Solbakken var en kvinnelig arbeider av det eldste yrket i verden, selv om hun gikk i den lengste kjolen hun noengang har eid. Ellers har vi lært at 2 $ inngang i Zim gir deg et helvetes show i minst to timer – type dansing! For noen rytmer!

Hvordan har vi kommet oss rundt, spør du kanskje. Det vil du faktisk ikke vite, men vi forteller mer enn gjerne selvom! Taxi hit, taxi dit, det betyr en gammal skranglekasse med kassettspiller og speedometer som konstant sto på null. Ikke noe å uroe seg for der altså.. Vi har også vært innom en Combie, en kommunal 10-seter som rommer minst 20 menn (kvinnene var på kjøkkenet «denne» kvelden). Dette er de bilene vi alltid brenner forbi og tenker «Fy faen, jeg er så glad for at jeg ikke sitter inni den svette bilen», mens en ukjent turist kanskje ville sagt: «det var da voldsomt til sota ruten på den kassa der..».

Nå er det 36 timer siden vi dro hjemmefra, og senga frister veldig. Problemet er at bilalarmen nettopp gikk utenfor… Velkommen til Zimbabwe! Vi veldig glade for å være tilbake, selv om vi ikke har skjønt det helt ennå. I morgen går turen til Gweru og Antelope Park, hvor mange kjente venter. Bussen går halv 8, ønsk oss lykke til!

God natt!

– Ekteparet

PS: det er godt vi har med oss nattmat fra Norge, knekkebrød og leverpostei er ikke dumt! Keijei: Mini, kan jeg smule oppå teppet, det detter av når du legger deg…?

1238320_10151795967170660_1838532290_n 1236581_10151795989535660_1152752455_n 1186036_10151795965965660_435580056_n 1185219_10151795989690660_890141611_n 993987_10151795968685660_851815668_n 556347_10151795966610660_92931161_n 8589_10151795989900660_2116277254_n

Nå drar vi!

20130829-174850.jpg
Da var endelig dagen her – vi flytter til Zimbabwe!! Nå sitter vi på Gardermoen med den obligatoriske ølen og pizzaen, ølen er tom btw.. Alt har gått bra, mamma og pappa Solbakken har kjørt oss, litt tårevått, men ingen tsunami å snakke om. Nå venter x-antall timer på fly før vi endelig, ENDELIG setter føttene på afrikansk jord igjen! Vi har med oss filmkamera denne gangen, så vi skal prøve å lage litt morsomheter for dere her hjemme! Følg med – nå starter nok et eventyr med ekteparet!

– Ekteparet

Kjendiser!

Vi har endelig oppnådd det. Vi er KJENDISER! Vår kjære same-venn fra Tromsø, Birgitte, nevnte for oss på Facebook:

«æ møtte ei fra Antelope Park som har begynt å studere her.. Så nevte æ dokker og at dokker sku flytte ned.. Ho bare: æ veit, æ læs bloggen dæmmes»

Og da spør vi pent: kem e du, og kor faen har du funne bloggen vår?! Uansett, vi digger deg, kjære leser. 

– Ekteparet

Ser jo ut som om vi skal flytte..

Lykken var stor da Papa-Mini undersøkte litt og fant ut at vi kunne ha med oss hele 2×23 kg, og ikke de stusselige 2×20 som først antatt. Alt det superviktige som var lagt til side pga plassmangel (kjoler, bikinier, sminke – dere vet, det mest nødvendige i Afrika), kunne da slenges oppi bagene igjen, og livet smilte!

I morgen går flyet 18.45, og vi beveger oss ut i det ukjente. Vel, først skal vi en tur innom Antelope Park å hilse på gamle kjente, spille PoloX og drekke med begge henda – før vi må bli seriøse businesskvinner.

Herregud, det jo ut som om vi skal flytte jo…. ImageImage

– Ekteparet

Dagen før dagen før dagen

Ekteparet går nå gjennom de siste forberedelsene før vi setter kursen mot Zimbabwe – 29 august er farlig nære. Det har seg sånn at på alle våre turer, så er det noen ting som aldri forandrer seg. En av de er at Keijei alltid har vært reiseleder. Det vil si at hun har kontroll på flybilletter, tidspunkter, steder, alle slike praktiske ting – noe som har passet Mini fint. Men denne gangen har ting forandret seg. Mini har full kontroll! Grunn? Keijei var lokalisert på vidda, type ingenmannsland, da alt dette skulle fikses. Dermed sitter Mini nå med alt ansvaret, og derfor fant samtalen under sted denne sene tirsdagskvelden:

Mina: Da var flybilletter og booking til B&B i Harare skrevet ut!

Kaja: Flinkesen!

Mina: Hvordan klarer du å overlate all kontroll til meg? Burde ikke du ligge i fosterstilling med abstinenser nå?

Kaja: Jeg veeeet ikke! Har tenkt å få deg til å sende det til meg, men fikk aldri skrevet mailen, abstinenser er ganske lammende til tider.. Kanskje jeg må begynne å stole på deg.. Hvorfor spør du? Kjenner du presset?

Mina: Neeh, igrunn ikke.. 

Kaja: Jeg er stolt av deg! Husker du å ta med tvangstrøya mi, så skal nok 17 timer på reisefot være litt lettere for deg…

Ellers har de tårevåte farvell begynt nå et par dager før avreise. Keijei fikk julemiddag på mandag, komplett med juletre. Så da er det ikke mer å gjøre enn å vente til torsdagen kommer tuslende… Africa, here we come!

– Ekteparet

Uhørt!

… elske og ære deg, bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss ad.

Vel, inntill døden skiller oss – eller Anette fra Røros kommer på besøk! Løftene var ikke lenger så viktig, jeg fant hardt og brutalt ut at jeg var blitt en god nr. 2. Jeg har lenge hatt enerett på den andre halvdelen av senga til Mina, men nå blei det andre boller: «Kaja, du får sove i den lille senga du da, nå som Anette er her..» COME AGAIN!?  Den lille senga? Kan jeg bare bli dyttet til side når denne Rørosingen kommer vandrende inn? Greit, de har vokst opp sammen, kjent hverandre i over 20 år, mobba og hakka på de svakligstilte sammen – men det får da være grenser, er jeg ikke KONA di!? Kommer det andre overraskelser snikende på, slik som denne etter 4 års ekteskap? Må jeg bli nervøs hver gang en ny slektning kommer inn døra? Blir jeg dytta ut katteluka neste gang? Her tror man at man kjenner noen, og så…

Uhørt!

– Keijei

IMG_0006

Tomm Kristiansen

Vi har funnet vår nye helt, nemlig NRK korrespondent Tomm Kristiansen. Han har sett all elendighet som er å se i Afrika, vært der krigene, massemordene og sammenstøtene har skjedd. Men viktigst av alt, har han sett hvor vakkert dette kontinentet er og hvor fantastiske mennesker som lever der.

Vi har lest begge hans bøker ”Mor Afrika” og ”Afrika – en vakker dag”. Dette er bøker som omhandler det han har opplevd, politikk og hvorfor Afrika er i den situasjonen de er. De som tror at dette kontinentet er et fortapt sted med idioter som ikke klarer å styre land på tross av bistand og internasjonal hjelp – les bøkene, og dere vil forstå at det er en grunn til at ting er som de er. Hva vesten har gjort med alle disse landene, ødelagt, herjet og unnlatt å gripe inn når det trengs som mest. Disse bøkene anbefaler vi på det sterkeste, og selv den mest trangsynte vil få utvidet horisontene litt..

Image  Image

Dette skriver Tomm i slutten av ”Afrika – en vakker dag”:
”De største pessimistene finnes ikke der problemene er størst. I Amerika, både i sør og i nord, sier 42 prosent av befolkningen at de tror det kommende år blir vanskeligere. I Europa frykter 39 prosent for framtida, men i Afrika tror 80 prosent at det blir bedre!”

– Ekteparet

Hvem bryr seg?!

Sitat Mina, da radioen i bilen ble slått på og det omhandlet det kommende valget i Norge:

«Aaah, det handler jo ikke om annet!! ALLE steder! Altså, hvem faen bryr seg?!?»

Kaja: «eeh.. Hele Norges befolkning, bortsett fra oss..?»

Ekteparet kunne ikke brydd seg mindre om politikk (med mindre det er i Zimbabwe).

– Ekteparet

To ting jeg alltid har lurt på..

Det er to ting jeg alltid har lurt på angående gutter/mannfolks oppfatning av hva vi jenter finner attraktivt. Hva får dem til å tro at; 1 – vi synes det er kult med biler og stereoanlegg, og 2 – at det er et sjekketriks å ha med seg en unge?

”Bare jeg får kjøpt meg en bil som er så senka at den drar med seg smågrus bortover veien, bruker hundre tusen på styling og topper det hele med et anlegg som får bilen til å høres fra andre siden av byen – DA kommer jentene løpende!”. I hvilket univers finner vi det opphissende..? Det skal vel sies at de helst gjør det for sin egen brennende interesse, men likevel føler de seg som den kuleste og hotteste i gata når de kjører sakte forbi med et sleskt smil, vinduene åpne og musikken på full guffe. Selv skal jeg innrømme at en fin bil ikke er til å forakte, men et sted går genser´n. Det er vel dette som kalles ”penisforlenger”, og da har de jo selv klart å eliminere seg fra den lista..

Spesielt i filmer brukes klisjeen med at mannfolk har med seg barn ut i offentligheten for å tiltrekke seg damer. Hvem ved sine fulle fem ser på det som et catch? Det første jeg tenker er: åja, han er allerede opptatt.. Og om han så ikke er det.. Så har han jo en kid.. Det finnes vel ikke noe mer frastøtende enn det? Om gubben da ikke har lært ungen godt opp i forveien til å hele tiden skrike: ONKEL!

Nei, dette er en syk, syk verden. Jeg ser den at vi (alle andre) kvinner ikke kan være lett å forstå seg på, men man trenger vel ikke være en rakettforsker heller, vel?!

– Mini