HAR DU VÆRT I AFRIKA!?

Image

Mina kan være frekk, spydig, voldelig og intenst motbydelig – men en ting ho ikke gjør er å syte. Hvis hun en sjelden gang skaffer seg en rennende nese, så man’er hun the fuck u, drar på seg den lille, sorte kjolen og shaker bakenden på dansegulvet. Så dere kan jo skjønne min overraskelse da kjærringa fortalte meg at hun ikke kunne bli med ut på by’n på selveste første juledag! Hva!? Litt feber, en liten hodepine – det er ingen ting vår gode venn Morgan kan fikse… Men uansett hvor mye Keijei ba, tryglet og truet, Mini orket ikke bevege seg ut av sofaen. Så som den fantastiske konen Keijei er – lot hun sin ektefelle ligge dævsjuk igjen mens hun tok med Morgan på en date.

Lang historie kort – det hjalp ikke med en god natts søvn. Kl. 11 dro Mini til legen, og fikk bekreftet at det var en kraftig infeksjon i kroppen. ”Du må vel være litt slapp og sliten?” You don’t say… Halsbetennelse ble konklusjonen – helt til Afrika ble nevnt. «HAR DU VÆRT I AFRIKA!?» Da var det plutselig en hel del andre muligheter til hva dette kunne være. Legebesøk ble til sykehusbesøk, 18 liter blod ble tappet og termometer ble stukket opp der sola aldri skinner. I skrivende stund har det blitt bekreftet at det ikke er malaria, noe som lenge var fryktet, men kun en halsbetennelse… Man the fuck up Mina..

Keijei sitter hjemme og ler av bilder av Mini i sykehuskjole, mens Mini nyter å bli dulla og dalla med og kjørt rundt i en massiv seng (hennes mest foretrekkende fremkomstmiddel btw). Veldig mye pes for veldig lite der altså, som Mina så pent sa det: ”Hadde dette vært Afrika, hadde jeg fått en stram dram og god bedring!”

God jævla jul!

– Ekteparet

Helgens

«Altså, jeg kan virke som en jævlig creepy fyr.. Men jeg kan se at dere er to blomster og huden deres er som sommerfugler. Hadde jeg vært en sommerfugl, så hadde jeg landet på huden deres»
«Fint for deg at du ikke er det da, for da hadde jeg knust deg…»

Mina vet å si ifra når folk blir litt for innpåslitne… Det var helgens spesielle!

– Ekteparet

PoloX-spiller, type pepperkake

Da var det klart for pepperkakebaking hos familien Fjeld – og Mina måtte selvfølgelig være med! Men i dag var det ikke noe hus å snakke om, hele kvelden gikk til prosjektet PoloX-spiller i 3D! Det kan være vi har jukset litt med limpistol – men det må være lov. Dere kan jo se hvordan resultatet ble:

20131216-200745.jpg

20131216-200817.jpg
Rytter komplett med hatt, kølle komplett med ball, hest komplett med sal, sal komplett med stigbøyler bein komplett med bandasjer og hodelag komplett med tøyler! Vi leker ikke pepperkakebakere! Alt er selvfølgelig i 3D, som gir mesterverket en ekstra dimensjon. Bestillinger tas IKKE imot, IKKE kontakt oss på ekteparet@gmail.com – Mini ville helst kaste hele dritten før vi viste den frem. Men som Keijei sier: du må være positiv til alt i kreativ pepperkakebaking – eneste som funker!

– Ekteparet

Afrikaner på snowboard

Siden vi er hjemme, så er det klart at vi er mye med familien som vi ikke ser så mye nede i Afrika. Dermed betyr det at Mini er hjemme med sin klan, mens Keijei er i Hemsedal med sin gjeng!

Det er jo klart at vi skal stå i bakken, noe jeg ikke har gjort på et par år… Det var et par som mumlet noe om at det gikk litt treigt med en viss «afrikaner på snowboard».. Nå vel, Africa Time er ikke bare oppspinn.

Men jeg rakk jo ikke komme meg i bakken før jeg begynte å slite. Heiskortet og heisen var et kapittel for seg selv. På tre turer klare jeg å bli stengt ute, ha kortet på feil side og få en ukjent herremann til å åpne saken for meg – godt det er noen som har manerer. Jeg klarte tilogmed å bli fanget av den krok-saken som slipper deg gjennom etter at den har lest kortet sitt – med ett bein på hver side og et brett hengende fast i venstre fot ble Keijei nok en gang dagens store latter. Ikke at det er noe nytt, Mina og Birgitte har for lengst utnevnt meg til mobbeoffer #1!

Det er godt ølen er kaldere enn toppene på Hemsedal og at stemninga her gjør meg gal – ikke dumt med stamp for å lege en sår og støl kropp!

– Keijei20131214-164959.jpg20131214-165015.jpg20131214-165025.jpg20131214-165036.jpg

Egensensur

Hurramegrundt og huttemegtu – nå blei det mye! Plutselig fikk vi veldig mye oppmerksomhet her, og som dere vet så har vi sosial angst, så vi ble med ett nervøse. Det hele dreier seg om et litt på kanten innlegg vi hadde for noen måneder siden. Som dere vet så er vi generelt litt på kanten, og har kanskje hatt en tå eller 15 over streken mer enn en gang. Dette var ett av våre innlegg hvor vi som alltid ytret vår mening sterkt og beskrivende – men sist vi var hjemme så var det ytringsfrihet i Norge. Vi setter stor pris på at dere også benytter dere av denne retten, forfedrene våre har jobbet hardt og lenge for at vi skulle få lov til å skjelle hverandre ut anonymt på nettet!

Nevnte innlegg omhandlet valg av pengebruk hos norsk ungdom og kroppshysteri. Etter å ha vært i Zimbabwe hvor vi har sett unger uten foreldre og mat, familier på femten bo i jordhytter og barn ned i tre-års alderen som må klare seg selv på gata – så er det kanskje ikke så rart at vi tenker som vi gjør. Kall oss gjerne ufølsomme og nedsettende, men vi har iallfall brukt samme sum på å hjelpe nettopp disse barna… Dermed hadde vi et lite utbrudd, som vi har støtt og stadig. Etter flere måneder fikk plutselig dette innlegget ganske mye oppmerksomhet – og ikke av det positive slaget. Dermed har det ført til noe vi aldri trodde skulle skje – egensensur. Innlegget er nå slettet (kondolerer til oss), og vi vil herved beklage på det dypeste til de som ikke takler at vi har baller av stål og egne meninger. Når det er sagt, i tråd med vær varsom plakaten og god presseetikk, så beklager vi navngivning – de små grå tok uventet ferie denne dagen.

På de andre siden, så vil vi takke for at dere tok dere tid til å stikke innom og løftet bloggen til nye høyder, på grunn av dere så har vi ny leserrekord! Så det er bare å lese hvis du føler for det – men husk, det er på eget ansvar.. Vi sier som sjefen vår; You should make your own business, so you can mind it!”

Uansett, borte er det, så da håper vi alle er lykkelige – dere vet, man skal aldri gå til sengs sinna, det er en av hemmelighetene til et langt og lykkelig ekteskap!

– Ekteparet

Kontortid

Etter vi kom hjem har vi hatt et par dager med kontortid. Du vet, når vi svarer på viktige mailer, sender ut regninger til fremtidige frivillige og har lange, hektiske skype-møter med sjefen. Det går i et 10-min-på og 20-min-pause system, og vet du hva, det funker helt greit for oss! Hvis vi merker at de små grå blir slitne, så setter vi på en episode med Vampire Diaries, så vi kan sikle litt på et par stramme menn. Lunsj har vi et par ganger i timen, en kopp te i ekte Zimbabwe stil og ellers hva gavekalenderen til Mini har å by på… Vi skjønner ikke hvorfor folk mener en jobb bak en pult på et kontor kan virke kjedelig og uinspirerende – vi storkoser oss!

– Ekteparet

Dagens

En av de fantastiske tingene med å være hjemme igjen er å ha egen bil. Det river langt ned i hjerterota å tenke på at Torhild blir stående å råtne uten meg her… Men gleden var kortvarig, for det tok ikke mer enn en sladd før jeg skjønte at her må det gå seint, det er nemlig vinter i Norge. Det var den moroa, hva faen er vitsen med å ha bil når man må snegle seg bortover i 50km/t!?

Det var en rolig tirsdags morgen. Keijei var på vei til Mini for å ha kontortid (ja, vi er veldig viktige), og ante fred og ingen fare. Ide jeg runder svingen så lyser en haug med refleksvester og politibiler mot meg. Den naturlige reaksjonen for meg er alltid ”SVARTE SATAN” mens jeg står på bremsen og febrilsk sjekker speedometeret. Men på grunn av nevnte vinter, så var Keijei for en gang skyld en pliktig medborger – trodde jeg helt til jeg ble vinket inn… ”Faen, faen, faen, FAEN!” Er det noe jeg ikke har råd til, så er det en forbanna fartsbot. Stille og rolig ruller jeg inn bak en annen bil hvor en politibetjent står å venter, selv om jeg har mest lyst til å foreta en heilomvending av ypperste klasse og ta mine sjanser. Ned med ruta, solbriller av og klar for å møte skjebnen. Inn stikker et damehue… Altså, når jeg skal være så uheldig å bli stoppa – så skal jeg ikke en gang få en stram politimann i uniform å kikke på mens lommeboka mi tømmes!? Dette er virkelig ikke min dag… ”Hei – vi har en rutinesjekk, kan jeg se førerkortet?”. Fuck, det var det da – hvor har jeg klart å legge lommeboka. ”Bare et øyeblikk!” Av med beltet ide jeg snur meg for å rote i veska i baksetet (jeg legger vagt merke til at det ser ut som andre verdenskrig fant sted i baksetet mitt) og får fisket det frem. Med skjelvende hender sender jeg det ut ruta, og møter en lite boks med et rør stikkende ut. ”Har du blåst i en slik en noen gang?” Om jeg har!? Er det noe jeg har fått høre, så er det historien om at jeg ikke blåste lenge nok inn i den helvetes alkotest-maskinen. ”Jada…” Det får stå til – jeg takker høyere makter for at jeg valgte å bli hjemme kvelden før og ikke tømme et par flasker med vin samme med Mina, noe vi pleier en helt normal mandagskveld. Jeg blåser. Og blåser. Og blåser. Skal saken aldri slutte å pipe? Lungene mine er på størrelse med rosiner, og det er ikke et eneste luftmolekyl igjen – endelig holder dritten kjeft. Smal-øyd og tungpusten titter jeg opp på dama som smiler. En ting er sikkert, så jævla morsomt syntes iallfall ikke jeg det var! Jeg er fortsatt fullstendig paralysert da kjærringa sender meg lappen min og informerer meg om at ”her ser alt bra ut. Da kan du kjøre videre – ha en fortsatt fin dag!” Jeg har ennå ikke kommet meg over faktumet at jeg har blitt stoppet, mildt sagt i sjokk svarer jeg ”du også…”. På med beltet, sette bilen i gir og trille av sted. Mens adrenalinet pumper, hendene har fått midlertidig Parkinsons syndrom og hjertet ligger et sted i nærheten av mandlene – tenker jeg igjen: ”Også klarte jeg å få EI KJÆRRING!?” Dagens største nedtur, uten tvil…

– Keijei

20131210-211933.jpg