T-Town

Hurramegrundt og huttemegtu – T-town var ingen nedtur! Vi har møtt kjente og kjære, noen har vi ikke sett på over to år. Mange gode samtaler over varme kaffekopper, sol og lange gåturer rundt i Trondheims gater… hvem er det vi prøver å lure? Denne voksne adferden klarte vi kun å opprettholde på fredag – da gadd vi ikke det mer. Resten kan dere vel tenke dere selv…

G-unit sørget for tak over vårt hode, noe vi takker for! At vi klarte å trøkke så mange jenter inn på ett rom er helt utrolig – vi hadde jo tross alt med oss kun de nødvendigste 20 kg…

Birga fikk også tatt turen denne helgen, men det ble en litt annen velkomst enn vi var vant til. Grunnet en klatretur opp Mount Everest var hun blitt litt svett og ville derfor ikke gi fra seg noen klem – hun havna nesten på hodet ut trappa i et forsøk på å unngå Mama Minis armer! Keijei var ikke like ivrig på å true frem nærkontakt, selv om hun til slutt fikk et hjertelig klapp på skuldra.

Helgen gikk sånn som det pleier, det ble moro på lørdag og rolig på søndag. Burger’n på Fridays var vel den eneste grunnen til at vi letta på ræva den dagen, men det var helt klart verdt det.

Nåvel – så mye annet var det ikke å nevne.. Vi legger med noen bilde fra lørdag – stemningen på topp som alltid!

20140917-155358-57238542.jpg
– Ekteparet

Soon…

Etter å ha stått opp på en ukristelig tid (les: halv 5) har vi kommet oss til Torp, klare for avgang og Trondheim. Mina har selvfølgelig nok en gang blitt plukket ut til en tilfeldig bombesjekk, mens Keijei som den engelen hun er bare kunne vandre videre. Men etter lang tid uten nærkontakt, så var dette egentlig en ganske fin oppvåkning for Mini.

Dagens store spørsmål er: hvor tidlig er for tidlig til å ta seg en øl på flyplassen? Vi har en tradisjon å opprettholde, men en halvliter før fuglene har driti blei nok litt i drøyeste laget også for ekteparet.. Vi får ta det igjen i helgen!

– Ekteparet

Brilleslange

Sååe… Keijei har fått seg briller! Og det er sant – det er som en ny verden! Jeg har lenge sikta på veien ved å følge lysa på bilen foran, men den tid er nå forbi. Linser er en del av denne nye hverdagen. Jeg må blant annet stå opp 20 min tidligere for å få trøkt de på øyne (jeg lærer nye gloser hver dag). I flere dager har jeg brukt linser nå, og jeg har gjort noe oppsiktsvekkende observasjoner:

– Trærne har sykt mange blader.
– Det finnes ganske mange fotgjengerfelt i Skien
– Andre mennesker ser veldig sjeldent på meg (angst-problem jeg har hatt)
– Det er få 80-soner i mitt nærområde.
– Kino-bildet har en fantastisk kvalitet!

Generelt, verden er et fantastisk sted! Virkelig vakkert! Det eneste som er litt surt er at jeg faktisk ser hvordan jeg ser ut etter en lang dag, eller en kveld på byen – det er noe jeg ikke unner noen…

Jeg tror kanskje ikke dere ikke skjønner helt hvordan dette er for meg… derfor skal jeg demonstrere!

Slik har det sett ut for meg i dagslys, sånn ca:

                            FØR                                                                          ETTER
u1 copy
Det er egentlig ikke så veldig ille, jeg vet jo det… men det er slik det føles:

u2 copy

2271425_10150727843495265_1267813_o copywhite_lion_king_needs_his_beauty_sleep_by_woxys-d4gaa9p copy

479118_10151361225797721_37763242_o copy

Dere skjønner hva jeg mener… Det kan jo ikke skyves under en stol, det er veldig deilig å se!

Jeg har også fått meg briller. Mina har vært veldig støttende gjennom hele denne prosessen, det første hun sa var: «Du ser ut som Velma i Scooby Doo…» Nåvel, jeg kan vel kanskje skjønne hvor hun tar det fra da…

velma5a copy

 

Så sånn er nå det – ønsk meg lykke til med linsene… Forhåpentligvis peller jeg ikke i stykker øynene mine riktig ennå.

– Velma

 

 

 

 

 

Fedrelandsangst

Da kan vi jaggu meddele at et nytt land snart skal skrapes av kartet! Nå som vi har vært hjemme i over fire måneder, begynte angsten for fedrelandet å gripe fatt i oss igjen. På tide å komme seg ut på vift før janteloven setter seg fast i marg og bein!

Stedet vi nå skal til har et yrende folkeliv, kulturopplevelser fra ende til annen, flotte severdigheter og en unik arkitektur. Hvem prøver vi å lure – det er billig alkohol og sinnsyke shoppingsentre. Etter å ha googlet litt, fant vi også ut at en ved navn Hitler i sin tid har lagt sin elsk på dette landet – og det lover jo bra. Språket ser jo også relativt enkelt ut, da det hovedsakelig består av C, Z og Y.

Kanskje vi kommer hjem med 10 «sertifiserte» snekkere, et par malere og en murer? Har hørt at de ikke er så kresne på tariffavtaler og bo-forhold, så et sjul på 5 kvadratmeter og noen brødskalker i uka burde vel gjøre susen. Vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet som ung? Ja, da må man være litt kreativ da. Og lets just face it – de har hatt det værre (les: grotesk folkemord-vits).

Så, tunga rett i munnen på naboen, tenna i takrenna og hæla på bardisken – Warszawa (Polen der altså), her kjem vi!

 

– Ekteparet

Hva har skjedd siden sist?

Jaha, da hadde september sniki seg innpå.. og her har det ikke skjedd en pelle mannskit. Det beklager vi selvfølgelig! For å gjøre det godt igjen, så vil vi oppsummere den siste måneden med et aldri så lite dikt. Håper dere setter pris på våre litt tvilsomme rim – så skal vi prøve å være innom litt oftere fremover!

Vår kjære Birgitte kom på besøk,
slapp en fis som lukta som løk.
Vi var selvfølgelig glad for at Birga kom,
det var bare ikke så mye å snakke om.
Med stort engasjement viste hun oss Tinder,
men avstanden ble nok fort et hinder.
Uken ble selvsagt mer enn vill,
med et jævla uheldig kill.

Vi fikk også storfint besøk av Morgan,
trengtes sterkt for å druke sorga’n.
Sommerland i Bø fikk en snarlig visitt,
Birgas nerver ble nokså slitt…
Men bølgen var morsom for alle mann,
selv om alle slukte mer enn nok vann.
Snart måtte vi nok en gang ta avskjed,
åh, det var godt med litt fred…

Kjære Mini begynte igjen å studere,
da ser vi ikke noe til henne mere.
Til det store biblioteket hun måtte flytte,
men til høylytt skravling hun måtte lytte.
Keijei dro igjen til det kjente fjellet,
der kastet hun rundt seg med potetskrellet.
Sammen med høns, fisk og kyr,
en dag satt hun fast i en myr.

Keijei gikk nå målløst rundt,
det var ikke mye sundt.
Skole og arbeid var noe hun ikke hadde,
gjennom annonser hun bladde.
Alle dagene hjemme ble fryktelig lange,
hun følte seg som en fange!
Det er fortsatt usikkert hvor Keijei ender,
følg med på hva som hender!

Så kom den skjebnesvangre dagen,
Mini fikk vondt i magen.
Hodet og hals fulgte også med,
stakkars, hun led.
Sykdommen ville ingen ende ta,
uflaks skulle hun ha.
Munn- og klovsyke tok fullstendig over,
tenk, hun bare sover.

Keijei ser ikke særlig bra,
briller og linser hun måtte ha.
Nå ser hu én Mini, og ikke to
at hun kun har èn venn må hun nå tro.
Nå slipper hun mysing og rallycross for blinde,
på dette må vi vel alle vinne.
For keijei er dette som en helt ny verden,
vi ønsker henne lykke jævla til på ferden!

Til helgen står storbyen Trondheim for tur,
for sykdommer og ensomhet vil dette være en kur.
Reunion med våre kjære Zimbabwe-venner,
da skal det drekkes med både hender og tenner.
Bønder i byen, hvordan skal dette gå?
Keijei er kartleser, mama-Mini passer på!
Så dere får stikke innom en gang i blandt,
vi lover – alt vi skriver her er sant!

– Keijei og Mini

PS: Ta den siste linjen med en klype salt 😉