Årskavalkade

Det er obligatorisk med en årskavalkade nå som nok et år går mot slutten…

Januar

20140110-180025.jpg20140110-193112.jpg mange i en 1 20140114-171159.jpgslange3 20140125-010637.jpg 20140128-170445.jpg 20140128-170744.jpg 20140128-170437.jpg

Vi tok med oss Birga og Trine til Hippo Creek rett over nyttår. En tur til AP for å hilse på gamle kjente måtte til. Vi fant fort ut at vi var blitt foreldre – og snart ble familien udvidet ennå en gang, Franklin ble kjeledyret vårt i hele fire dager. Ellers hadde vi ubedne gjester på besøk støtt og stadig – både i mennesklig og dyrelig form, alle var ganske slimete. Vi fikk møte Bryan Adams, og Minas liv nådde sitt høydepunkt. Kajas liv nådde et nytt lavmål like etter ved anskaffelsen av rastafletter…

Februar

mangeien 2 20140206-185112.jpg 20140211-090358.jpg1 male4 tau2 sean DSC_1323 3  DSC_0006 whatmore

Vi feiret Samefolkets dag med ballonger og gele – og fikk i samme slengen en historietime i hvorfor det var nettopp Mina og Kajas skyld at Birgitte ikke kan samisk… «Dere e så sykt dårlig venna…» Vi fikk hilst på Albert, albino giraffen, han så vi vel ikke noe mer til. Et hittill ukjent morsinstinkt dukket opp, og vi brukte all tid vi kunne hos alle barna på Beza. Birgitte og Kaja hadde lenge en pågående diskusjon om hvem som skulle kidnappe Whatmore.

Mars

20140304-081501.jpg 20140310-115826.jpg 20140310-115800.jpgDSC_1398_1 DSC_1413_1 DSC_1421_1 DSC_1432_120140322-103932.jpg 20140322-103617.jpg 20140322-103255.jpg20140322-104204.jpg

Vi blei introdusert for verdens kjedligste sport – Cricket – det eneste positive var at den inneholdt matpause. Et nytt besøk til AP, hvor vi faktisk møtte Mari for første gang, selv om vi ikke gadd å ta bilde av ho… Birgitte fikk overraskelsesselskapet hun hadde mast om i et par måneder, og klagde hele dagen. Ordene «innviklingshemmet» og «pjusking» fikk ny betydning… Keijei fikk kjenne på et par visdomstenner, to besøk til den lokale tannlegen og antibiotika for hester.

April

DSC_1452 DSC_1503 DSC_1604 DSC_1627DSC_1585DSC_1494n4 n9 n6 z29 z212

Endelig fikk vi fikset opp Beza litt, på hengende håret før vi dro.. April ble måneden med masse farvell – vi sa hade til alle våre AP-venner, alle barna på Beza og Barnehjemmet, Birgitte dro videre før hun skulle til Tromsø og tilslutt ble det et ganske så gledlig farvell med Hippo Creek. Mange oppturer og nedturer hadde det blitt de siste månedene, men nå var det på tide for oss å dra… til ZANZIBAR! Her fikk vi sol, strand, varme og et par drinker som reiv i fletta. Hadde det ikke vært for nettopp disse drinkene ville nok hele denne ferien foregått i taushet – ett sted går nemlig vår grense også. På dette tidspunktet hadde vi begynt å tenke synkronisert og det mest spennende som skjedde var når Mina gikk for å kjøpe øl og kom tilbake for å fortelle om hennes 5 minutter lange eventyr. Ikke lenge etter skimtet vi fedrelandet i det fjerne (iallfall Keijei, Mini lå å sov på gulvet som alltid…)

Mai

20140529-153618-56178223.jpg20140707-194813-71293340.jpg

Etter lang tid i isolat, type HP, led vi av sosial angst store deler av Mai. Vi fikk besøk av Birga, som var en gledelig opptur. Keijei fikk endelig tatt den ene av nevnte visdomstenner – som førte til en fin blanding av alkohol og piller på 17 mai. Vi malte gjerde, den perfekte jobben for de med nettopp sosial angst, bare å trøkke trynet inn i plankene og snu ryggen til alle som kommer. Ellers ble det mye tid brukt hjemme hos foreldre (type hjemme der altså) for stort annet hadde vi ikke å ta oss til…

Juni

20140707-195030-71430755.jpg 20140707-195030-71430872.jpg20140707-195302-71582894.jpg20140707-195302-71582664.jpg

20140707-195339-71619950.jpg20140707-195418-71658176.jpg 20140707-195418-71658871.jpg

I juni fikk vi endelig Suited up, en drøm vi har hatt lenge. Å stå litt kleine på Torp for å ta imot HIMYMs tredje største fan var kanskje ikke helt den rette settinga – men Vitor dukket opp i dress og ducky-tie! Mina fylte år, og det ble som vanlig fart og sprell… Så ble verdens største ansvar lagt på Keijeis skuldre, hun skulle sitte puse-pike for pusene mens Solbakken klanen var i Hellas og feiret bryllup… Alle overlevde, selv om Keijei var en visdomstann mindre… Vel hjemme igjen fant Mina det nest beste yrket for de med sosial angst, jobb type vaske. Hun stengte seg nede i kjellere og koridorer hele sommeren, så jeg så ikke mye til henne da heller… Mamma Fjeld glemte at hun hadde høydeskrekk og tok med datter Keijei til Preikestolen… Genistrek…

Juli

10833918_10154961199610182_427909277_n 10846872_10154961199620182_159073712_n 10859326_10154961199590182_1243485306_n 10872487_10154961199625182_729499206_n

Hetebølgen traff, og Mina svetta og sleit i mørke ganger – det er ikke noe dere egentlig vil se… Derfor deler jeg heller litt nasjonalromantiske bilder fra den store Vidda hvor jeg befant meg. Her ble det badetemperatur (siste snøflekken pleier å forsvinne i overgangen til August, det sier litt..). Uansett jobbet vi, og det blei lite tid brukt på bloggen…

August

20140804-131252-47572058.jpg 20140804-131251-47571906.jpg

Birga kom nok en gang på besøk – og ble forandret for livet… Vi betaler fortsatt for psykologtimer etter det litt uhelidige møte med et rådyr og en sen telefon til viltnemda… Mari fikk se baksiden med å bli med Birgitte på byen, og Birgitte klaga nok en gang over alle aktivitetene vi foreslo… Puslespill var for kjedelig for alle brikkene var så like. Sommerland i Bø ble veldig skummelt og hun trakk seg snart tilbake til boblebadet. Men vi overlevde dette møtet også – og snart var Kaja tilbake for to siste uker på Vidda mens Mina var den som satt igjen alene hjemme…

September

velma5a copy 2 20140917-155358-57238542.jpg IMG_1106-0 IMG_1123-0 IMG_1130-0

Keijei begynte å se verden på en helt ny måte, type klart… Det ble både lettere og vanskeligere i hverdagen, men litt måtte ofres for muligheten til å sjekke ut mennene ved baren! Det ble Afrika feber i T-town en helg, og vi takker Gina for husrom og hjerterom! Siden vi lider av fedrelandsangst tok vi en tur til Polen – og vi sier jo aldri nei takk til å skrape av et nytt land. Det ble shopping, men det er godt vi sprate inn litt penger på billige drinker…

Oktober

IMG_1136  IMG_1277 IMG_1300 IMG_1281

Posten kom med bursdagsgave til Keijei fra… ja, trenger jeg si hvem den var fra? Birga for de som ikke skjønte det. Det ble Halloweenstemning og Minions tok over Skien… De stakk iallfall innom… Vi ble også kjent med ei dundre på 200 som kom med råd …

November

Vi gikk i dvale… Jobb og dvale… så et veldig kjedelig avsnitt dette her da…

Desember

10850914_10154960960460182_1521759624_n 10814245_10154960960860182_1988251746_n copy 10846882_10154960960935182_339136643_n10866710_10154961241695182_1024679471_n

Desember betyr jo jul, så da slår vi på stortromma! Pepperkakehus og nisser – hos familien Solbakken ser det ut som om Nissen har eksplodert… Det kom en ny Tantepus til Solbakken også i løpet av denne tiden, så Keijei kommer på besøk så fort Mini er frisk (selvfølgelig er ho syk igjen.. )..

Jula har det blitt litt sprell, men nå er 2015 rett rundt hjørnet. Mye har skjedd, og jeg tror kanskje vi begge er veldig klare for et nytt år…

Takk for nå 2014 – Velkommen 2015!

– Ekteparet

z212

Takknemlig

Det er ikke før du er sengeliggende med snytepapir langt oppi ræva, 5 tomme nesespraybokser på nattbordet og et sortiment med halspastiller som Meny kunne misunne deg – at du innser hvor lite du satt pris på det å være frisk. ”En skal være takknemlig for at helsa er god”, hører jeg ofte folk si, og jeg må nå innrømme at all den ubetydelige dritten som kommer ut av munnen på folk kanskje ikke er så dum. Jeg er veldig sjeldent syk (bortsett fra dette året, dere husker kanskje en nesten-innleggelse i fjor jul?), men når skaden først treffer kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er likegyldig til om jeg dør eller overlever.

Det å gå rundt i svime på jobb i en grønnkledd Kiwiuniform tok det hele til nye høyder. Ikke bare setter jeg pokker så stor pris på det å være frisk, men jeg har også fått en ny respekt for døve/stumme/evneveike. Følelsen av å ha to tamponger stukket inn i hver øregang, hvisking til gamle mennesker med avskrudd høreapparat i den verste rushen, mangelen på krefter når man skal løfte en melkekartong – dere skjønner tegninga. Men hva faen skal en gjøre – jeg er ung og trenger pengene!!

Som om ikke det skulle være nok, så har både lukt- og smaksans totalt forduftet. Jeg kunne likegodt gurglet sur, klumpete melk og latet som om det var en utsøkt riskrem. Eneste fordelen her var da nevøen min fylte bleia med grønn avføring, og en tante Mini sto like blid i den uutholdelige drittlukta. Luktesans er en ting, men man kødder ikke med smaksløkene til dette matvraket. Etter en skikkelig tilberedning av eggesalat og laks til lunsj, jafset jeg det i meg og oppdaget at også dette smakte INGENTING. Da ble bordet sparket over ende så tallerkener, glass og bestikk fløy vegg i mellom! Eller som det egentlig skjedde; jeg sparket tamt opp i bordplata med de tre kreftene jeg hadde, og pådro meg en hoven kneskål.

Etter en tur til legen hvor jeg tagg og ba på mine knær etter dop, fikk jeg bare en fik i trynet og beskjed om at jeg ikke var syk nok, og at jeg var en forbanna pyse som gjorde skam på menneskeheten. Det var kanskje ikke det den søte, gamle damen på 109 år sa sånn helt ordrett, men det var slik jeg følte det. Da fikk jeg i tillegg en ny respekt for narkomane.

På vei hjem fra legekontoret plukket jeg opp en nesespray type mentol, og da fikk pipa en annen lyd. Jeg må si jeg er litt usikker på hvordan følelsen av å sniffe kokain er, men etter reaksjonen på film å bedømme, så var reaksjonen min ganske så lik – hvis man legger på åpne tårekanaler i et minutts tid i etterkant. Jeg er sikker på at jeg enda har et rakt rør på størrelse med ei takrenne fra nesa og opp til hjernen. Jeg slipper i alle fall å nappe nesehåra på noen dager, da syra etset bort alt den kunne komme over på sin lille ferd.

Ja, moralen her altså, det var takknemlighet. Når man er frisk selvsagt. For i dette sekund er det ikke èn celle i kroppen min som er takknemlig for en pelle mannskit. God jul!

Bilde tatt 19.12.14 kl. 21.07 #2
– Mini

That time of the year

Etter en lang, trist, mørk, sur, depresiv og kjedelig høst – så er det endelig jul! Kaja er selvfølgelig i sitt rette element med nisselue og pepperkaker, og en entusiasme man sjelden ser: gløgg, Polarexpressen, Jul på Månetoppen, melis, kalender, gaver – you name it! Mina ligger nok en gang dausjuk…

10814245_10154960960860182_1988251746_n copy10846882_10154960960935182_339136643_n10850914_10154960960460182_1521759624_n10850681_10154960960615182_1948979292_nDet har vært stille her en stund, men som jeg nevnte: mørk, trist, sur – alt det der – høst. Dere må ikke tro vi gidder å holde på med mindre det ser ut som om vi har de perfekte liv… Ikke at nisselue og stakk er det perfekte liv – men dere skjønner hvor jeg vil!

Uansett, 2014 nermer seg slutten og det takker vi for (mer om dette senere), mens 2015 logisk nok er rett rundt hjørnet. Og grunnet denne mørke, triste, sure – alt det der – høsten, så var det på tide å finne på noe gøy, type skrape av et nytt land på kartet! Hvilket land skal ekteparet innta next? Tiden vil vise…

Melk og kjeks får vi spare til neste år, den nice-lista tror jeg vi skal se lenge etter…

God jul, og må det nye året bli bedre enn det forrige!

– Ekteparet

PS: Ja, jeg vandra rundt som nissejente i Skien by. Ja, alle barna lurte på om jeg var den ekte nissejenta. Ja, jeg var fortsatt i godt humør fra julebordet dagen før…