Første utflukt

I går var dagen vi bestemte oss for å ta turen til Isla Cozumel – et sted ryktene beskriver som paradis, himmel på jord, hvite strender og krystallblått hav så langt øyet kan se.. Vi kunne nesten ikke vente!

Skuffelsen startet da vi fant fergen – og billettprisen reiv i en ellers skralten lommebok.. Vel plassert på skuta startet turen, med bølger som ga liv til margaritane fra dagen før. Hele tre minutter uti kom kjærringer stupende ned trappa med huet halvveis nedi spyposer.. Personellet fløy rundt med de gule posene med et heller skuffet uttrykk, det var klart at de ikke fant sjøen mye imponerende. Ekteparet besto prøven med glans, og har funnet ut at vi indeed egner oss best som pirater!

Vel fremme på øya ventet en taxi som tok oss med langt vekk, og forventningene om milelange strender steg… Helt til vi møtte resepsjonen på Senior Sanchos Strand.. Den var hele to meter brei, tettpakket med fulle amerikanere og tang (de to verste tingene på denne jord etter pandaskille). Palmene rakk Mini til armhulene og sanden var godt moste skjell som ennå sitter fast på de mest utrolige steder… Det var bare en ting å gjøre – vi slo oss ned, satt på oss hatten og tok oss en øl!

Missforstå oss rett, det var vakkert hvis du klarte å se forbi fyren på 105kg i speedo, og vannet var herlig temperert – men ikke verdt til å blakke seg på en 40 min tur hver vei i ferje… Konklusjon: jakten på den perfekte strand er ikke over – vi vet ikke hvem du er, vi vet ikke hvor du er, men vi vil finne deg!

– Ekteparet

PS: dagen ble nyttig brukt plantet midt under solen, og det kan meldes om hint av solbrune mager, selv om det ikke går raskt nok for Mini. Snart høynes innsatsen med lavere faktor – godt Keijei aldri drar sør for Porsgrunn uten aleovera!

2015/01/img_1738.jpg

2015/01/img_1726.jpg

2015/01/img_1729.jpg

Miste grepet..

Og så kom kvelden for å oppdage utelivet her i Mexico. Etter to margaritas til lunsj og happy hour ved middagstider, var ekteparet i et trivelig humør da vi gikk gatelangs for å finne en bar. Vi luktet oss frem til kveldens hotteste sted, og ut av det blå kom det et par svensker som inviterte oss bort til dem. Med tanke på Minas utseende etter fuckover’n (se forrige innlegg), måtte vi rett og slett ta det vi kunne få av selskap den kvelden. Vi trodde aldri vi skulle synke til et så lavt nivå som svensker, men så fant vi i grunn ut at de er jo bare mennesker de og.

Nok en gang har Kaja vært et supert selskap for Mini som måtte finne seg i å spise frokosten alene denne morgenen, mens Kaja lå i skyggen av en tequeilaflaske..

Dagens sitat:
Kaja: jeg tror jeg begynner å miste det..
Mina: miste hva?
Kaja: grepet..
Mina: grepet på hva da..?
Kaja: livet generelt..

Det er ikke lett å finne balansen på hvor mange tequeila de to hjernecellene tåler, men vi skal nok finne ut av det i løpet av de neste ukene. Det skal nevnes at det ble en veldig morsom kveld!

– Ekteparet

Extreme fuckover

Det var etter middagstid da en fancy liten butikk med sminke fant veien til Minis øyne, og vi gikk inn for å ta en titt. Det var den mest talentlause handlinga vi begikk den dagen. En komplisert sammensetting av en mann møtte oss, med tenner så hvitbleika at jeg er sikker på at han kunne lyse opp veien hjem med dem. Han hadde en kalott på hode, derav muslim (?), definitivt homofil, fransk og makeupartist. Er det bare vi som synes det skurrer her?

Produkter ble smurt utover Kajas kropp for testing og Mini ble plassert i en stol for en extreme makeover. Eller extreme fuckover som jeg ville kalt det.

Jeg trodde han skulle gi seg etter litt øyeskygge, men der tok jeg noe grønnjævlig feil. Klask sa det, og der hadde han smurt en eller annen maske fra dødehavet i hele tryne mitt, tørket den av igjen, så litt fuktighetskrem og BOOM: «you can really see the difference! Can you see it? You see the difference, right?» Kaja studerte det voldtatte ansiktet mitt og uttrykte et usikkert: «eeeh.. Not really..?»

Så var han til igjen, smurte på med foundation og toppet det hele med en ti-kilosbøtte med pudder. Jeg kunne knapt se gubben gjennom skyen som sto rundt meg, og vips så hadde jeg ikke lenger øyebryn og øyevipper, da de lå gjemt under denne mølja. Takk gode jesus for at det var mørkt ute.

Jeg gikk ut av sjappa med 3 nye øyeskygger, lettere psykisk nedbrutt, gråtkvalt og et tryne som ikke ligna grisen. Eller, det var vel nettopp det det gjorde..

– Mini

Hola Mexico

Vi har faktisk hengt i Mexico i litt over et døgn alt – og vi liker oss!
Det ble en tur på drøye 24 timer, litt tyngre enn beregnet da ekteparet fikk en uventet fuktig tur på byen på lørdag..

2015/01/img_1705.jpg
Men fremme er vi i Playa Del Carmen! Solen skinner, gradene er godt på rett side av null og margarita’n blir kastet etter oss – kan det bedre bli?

2015/01/img_1706-0.jpg
Hittil har vi kun sett Guttegjenger med en gjennomsnittsalder på 13 år, med unntak av en dykker – hvorpå Mina så pent sa: «du kan godt feste ankeret ditt her!» Kanskje like greit, vi må jobbe litt med brunfargen, med unntak av Minas høyrearm som fikk heller lite solkrem i dag (les: ingenting).

Etter et par Margaritas til lunsj er vi snart klare for å sjekke ut Playa del Carmen!

– Ekteparet

Ikke Zim til en forandring…

Nå er det snart klart for avreise, og her er et par hint om hvor vi skal:
2015/01/img_1680.jpg
Vi kan også avsløre at vi aldri har vært innenfor disse landegrensene, så vi kan skrape av et nytt land. Ryktene forteller også om høy margarita-faktor…

Etter nok en Tullis-date for å legge siste finpuss i går, står en ting klart: vi er mektig klare for ferie! I morgen kveld starter vi!

– Ekteparet