Taylor Swift

Vi kan rett og slett ikke fordra dama. Vi blir kvalme når vi ser trynet hennes, og gud forby de grusomme sangene som gnager seg inn i marg og bein som ”We will never get back together”. Vi vet ikke helt hva vi hater ved henne, men hun er en av mange på vår fremtidige drapsliste uansett. Dama er jo så pokkers sær at hu ikke vil dele sangene sine på Spotify engang (ikke at vi har sjekka altså..). For oss er hun som Amerikas svar på vår norske Marit Larsen – som vi også gjerne skulle hatt to ord med i en mørk bakgate.

Men i den siste tiden har vi gang på gang blitt fysisk uvel av oss selv. Musikk omgir oss i de fleste situasjoner, om det så er på radioen, på en restaurant, treningssenter, en bar eller et utested. En kjent sang kommer på, og vi kaster hendene i været og slenger oss hemningsløst ut i en helvetes dans før vi kikker på hverandre og oppdager samtidig at… Det er Taylor Faens Swift sin sang. Panikken brer seg, adrenalinet pumper, og vi innser at vi har begått et STORT feilsteg. Vi finner begge frem spadene, og starter med livet som innsats å grave en grav til hverandre. Vi er ikke stolte av å innrømme at det har skjedd mer enn en gang.

Det er som å pisse i buksa på en kald vinterdag – det varmer et øyeblikk eller to, før det blir iskaldt og man kjenner skammen komme krypende.

170aae702d5ba912a518d71628c94cb254b42efdd25e52c2ad3171919c688cc9 taylor-swift-meme-generator-i-sing-well-if-you-re-deaf-c0f3bd

– Ekteparet

Boil-in-bag

Really..? REALLY?! Jeg mistet troen på menneskeheten da jeg var på jobb her om dagen. Altså, det gjør jeg jo i grunn hver gang jeg er på jobb, når en og annen inkompetent kunde kommer innom – men dette tok virkelig kaka. Glem alt av kriminalitet, vold, kjønnsdiskriminering og rasehat man ser på nyhetene, og som vi mener setter menneskeheten tilbake i tid. DETTE er definisjonen av nederlag for folket. Nyheten «Boil-in-bag fusilli» har nemlig kommet i hyllene.

boilinbag

Om man trenger boil-in-bag til pasta, ja da fortjener man rett og slett ikke mat. Det man fortjener da er en kule i panna, og helst en i høyrebeinet også, i omvendt rekkefølge. De som kjøper dette burde skamme seg. Ikke bare fordi de er noen komplett talentløse, tafatte og ubrukelige idioter som helst burde vært en flekk på et laken, …. Vel, jo. Det er helst bare derfor.

– Mini

Man, what’s in these things!?

Vi nevnte jo tidligere at vi fant den perfekte margarita’n… Vi måtte bare prøvesmake en del ganger for å være 100% sikre…

SAMSUNG CSC

Margarita nr 1 – Harmoni!

SAMSUNG CSC

Margarita nr 2 – Faen, dissa var GODE!

SAMSUNG CSC

Margarita nr 4 – Nå har jeg jaggu mista Mina også… Nåvel!

SAMSUNG CSC

Margadrita nr 7 – FAEEEN DA, helvetes tråd…

Det gikk bra med drinken altså!

SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Margadrita nr 8 – ærre noen som har sett hatten min? Sikker på jeg hadde den et sted…

SAMSUNG CSC

Margadrita nr 11 – jeg skal bare ta å slappe av litt her jeg…

– Ekteparet

Tulum

I går tok vi turen til Tulum for en siste innsats i jakten på den perfekte stranden! Etter en times kjøretur med minibussene vi kjenner så godt fra Afrika, blei vi kasta av i fart og risikerte nok en gang livet da vi like etter måtte krysse hovedveien til fots. Hva ofrer man ikke for sol, strand og palmer? Etter det vi anså som dagens trim (20 min rask gange) fant vi ruinene som Tulum er så kjent for – og gikk strake veien forbi.

SAMSUNG CSC SAMSUNG CSC Stranden var vakker som dere ser, men vi hadde jo selvfølgelig et par småting som ikke passet helt inn… Zanzibar har satt våre forventinger skyhøyt! Men det betyr ikke at det ikke ble en bra dag – sol og hav, skyggen fra en palme hvis tempen ble litt for høy… og så fant vi baren. Altså, vi har vært innom en del barer her nede, men denne lille rønna gjemt bort i palmene presterte det utrolige: Den perfekte margarita! Åh, livet smilte! Den reiv mer enn godt i fletta, så det endte med at vi brukte de neste to timene med å dobbeltsjekke at den virkelig var så god!

SAMSUNG CSC SAMSUNG CSC SAMSUNG CSCEtter en stund var det på tide å sette snuten hjemover, og fnisende fant vi en taxi.
Kaja: ”Skal vi få han til å svippe oss bort eller?”
Mina: ”Hvis du klarer snakke så…”

Ah, det ble en meget vellykket dag, selv om mye av buzzen var vekk da vi traff Playa igjen. Men siste lørdag krevde litt oppmerksomhet, så vi slo oss fort ned på vår faste bar og skålte ut i de tidlige timer…

– Ekteparet

Tur, type dykke!

Siden vi skulle ut på dykketur i dag, ble det en rolig kveld i går. Lite ante vi at den lille uskyldige margaritaen vi bestilte til middag kom til å bli Mexicos største jævla drink noen sinne. Vi ble fort restaurantens midtpunkt da alle var like sjokka over størrelsen som vi var. Nabobordet ga oss til og med 20 pesos til den som klarte å fullføre faenskapet først (Kaja). Den resterende delen av kvelden ble brukt til å se «The fault in our stars». Dere som har sett den trenger i grunn ikke lese beskrivelsen av hvordan vi så ut etterpå.. Til dere andre; Filmen måtte settes på pause så vi kunne hente hvert vårt badehåndkle, da tskjortene ikke kunne absorbere mer fuktighet. Vi lå på hver vår side og prøvde så hardt vi bare kunne på å kvele de høye hulkene som sporadisk dukket opp.

I dag sto vi opp før solen tittet frem og så ut som om vi hadde vært på fylla i 2 uker i strekk (nåvel, den beskrivelsen er vel kanskje ikke helt feil..), med øyne hovne som pokker etter gårkveldens vannverk. Avgårde bar det til dykkesjappa hvor vi fikk klistret på oss våtdrakter og utstyr.

Det ble to dykk og vi så litt av hvert! Bilder kommer senere, da de ble tatt med et undervannsengangskamera (ah, gode gamledager altså). Kaja er jo profesjonell dykker, mens Mini derimot bare har vært med på et shady dykk i en bakgate i Cuba. Kaja var derfor spent på hvordan det hele ville gå med Mini, og spurte stadig om ting sto bra til – dvs vise tegn under vann. Pekefinger mot tommel som danner en «O» symboliserer «alt er bra», og Mini var ikke sein om å stikke den andre pekefingeren gjennom «O’en» når dykkeguiden hadde snudd ræva til. Da skjønte hun fort at Mini var like avslappet som henne selv. I løpet av dykkene fikk Kaja også se utallige positurer av Mini, derav reka, ballerina, supermann, osv. Noe som resulterte i masker og oksygentilførsel fulle av vann.

Fulle av vann var også blærene våre etter første dykk, og vi var begge litt usikre på om det var sosialt akseptert å slippe seg løs i en leid våtdrakt. Det er vel ikke så ofte vi bryr oss om hva som er sosialt akseptert, og vi måtte rett og slett la det stå til. Så der svømte vi rundt da, med en varm herlighet som spredte seg på innsiden av drakta. Det føltes som om det sto gul væske opp til midten av dykkemaskene, men heller det enn sprengte blærer og operasjon i Mexico.

Nå varmer vi opp med kortspill og mango-margarita på en søt liten bar, før vi nok en gang skal sette i oss en god dose mexikansk mat.

– Ekteparet

Gaytown

De første dagene registrerte vi en håndfull par med homofile gutter som trippet rundt med sine fabulouse rosa speedoer, veltrimmede kropper og øyebryn. Vi elsker jo the gay people, og tenkte ikke mer over det. Men ettersom dagene gikk, ble det flere og flere.. Og flere.. Nå kan vi vel anslå en røff statistikk på at rundt 90% av gutta her er homofile. Så mye pent! Så mye bortkastet.. Tenker de faen ikke på oss?!

Vi har mistet troen. Så fort vi ser noen attraktive gutter, blir det som regel etterfulgt med et: «jaja, han er nok homofil uansett..».

… Med unntak av to dykkere som vi ser på som dagens show hver dag på stranda, når de bærer det tunge dykkerutstyret av og på båten. Vi lukter når de ankommer stranden, og varsler hverandre: «NÅ SKJER DET, INNTA STILLINGEN!!». Og så er det på med brillan, legge seg i «jeg-later-som-om-jeg-ser-på-de-rare-menneskene-som-går-forbi» posisjon, og nyte det hele.

Han som skiller seg mest ut kan vel best beskrives som Mexico’s Orlando Bloom, med en kropp som er til å grine av. Hadde han badet i kloakk, latt være å dusje på 2 år, blitt gnidd inn i mozarella og deretter fått et dryss av våte hundehår – ville vi fortsatt spist julegrøt av kroppen hans.

Det skal sies at vi ikke har baller nok til å booke en dykketur med disse gutta, i frykt for å glemme å puste, svelge en blekksprut eller svime av på havbunnen. Nei, vi får nok holde oss til intens sikling, slik som resten av gutta på stranda også driver med.

– Ekteparet

Hola, barbies

En ny dag her nede betyr nok en dag med seksuell trakasering på høyt nivå. Så fort vi stikker det ene øyeeplet på utsiden av hotellet, er det en plugg av en mexicaner som roper noe kjønnsdiskriminerende eller prøver å få oss til å kjøpe en av de slitne suvernirene han har i den svette sjappa si. Vi er jo vant til dette etter å ha vært de eneste to hvite jentene i en by i Zimbabwe, men her kommer det jaggu flere kreative tilrop.

«Hola, barbies!» (Når ble barbie et kompliment?)
«Temporary mexican boyfriend, very cheap?» (Ellers takk, vi foretrekker menn som helst rekker oss over niplene)
«Please, come and see my shop! At least give me the chance to rip you off!» (De er i alle fall ærlige, det skal de ha)
«Wow, are you a moviestar? I love you!»
«Come oooon! Come and see my shop? Just for the hell of it!»

And the list goes on… Tips til dere med lav selvtillitt: dra til Mexico! Med mindre man faktisk ser helt jævlig ut.. Da er det ikke noe håp.

– Ekteparet

Chichen Itza

Det ble en tidlig morgen og snutene til ekteparet ble vendt så i lende mot Mayalandsbyen – Chichen Itza. Det ble en lang tur med buss, med en bussjåfør som kjørte som en rass. Vi er godt vant til sjåfører som ser ut til å ha stjælt både bil og bensin (les: Minas følelse når hun sitter på med sin fru), men det denne sjåføren slet med, var å finne clutchen. Men da vi omsider hadde jokket oss frem, møtte dette fantastiske synet oss.
DSC_0765_1DSC_0761_1
Utrolig hva disse menneskene fikk til i sin tidsalder! Vi sto på en stadion hvor de bedrev en type sport (vinnerne ble selvsagt ofret til gudene), og hvis vi klappet kunne vi høre ekkoet presist 7 ganger, for det var lykketallet deres.. Altså, hvordan i helvete fant de ut av det?!
Den høyeste pyramiden var jo selvfølgelig den mest imponerende – og det klødde i bena etter å løpe opp trappene! Men, det ble med tanken denne gangen.. Denne hadde også en morsom ekko-effekt, klappet man tre ganger fikk man et svar som vistnok var navnet på en av gudene. Ellers var det en massiv brønn hvor menneskeofringen fant sted. Når de skulle gi en prinsesse tok dette hele tre dager med masse ritualer, hvorav siste inneholdt en meget sterk drikk som gjorde henne møkkings. Dermed ble kombinasjonen av dette, en haug av smykker og et lite hopp/dytt over kanten resultert med en meget effektiv drukning. De hadde iallfall manerer da, lot jenta få seg en siste drink!
SAMSUNG CSC
Deretter gikk turen til en cenote – en type grotte hvor man kunne ta seg en dukkert. Da følte vi i grunn at vi hadde dekket den kulturelle delen av reisen, og det bar hjem til Playa Del Carmen for en liten kvalitetskontroll av utelivet.
10967846_10152931557490660_757413184_n
Der møtte vi på en del uvær, og vi måtte på et tidspunkt late som om Kaja var dårlig og at vi måtte dra hjem, slik at vi kunne komme oss unna. Unnskyldningen ble dog litt tynn da vi senere møtte på dem igjen.. Nåvel. Ellers fikk vi to nye homofile venner (vi tror hvertfall de var det?), sjekket ut et kjøttmarket av et sinnsykt utested vi kjapt forlot, og fikk danset salsa ut i de lange nattestimer.

Dagens sitat:
Kaja: du er smart du!!
Mina: jeg er ikke så smart.. Jeg er bare ikke så dum som deg..

– Ekteparet

Vår første krangel

Ja, dere leste riktig. Krangel var det kanskje ikke, men det er vel det nærmeste vi har kommet. Nå skal det også sies at det hele foregikk i sovende tilstand.

Kaja: jeg drømte at vi krangla i natt! Eller, jeg har et vagt minne..
Mina: ja, det har jeg og!! Ka faen?!

Det hele startet med at Kaja sa noe på et meget krast vis som fikk mini til å fyre oppunder. Det var noe sånn som: «faen, nå må du stå opp snart, vi kan ikke sove bort hele dagen, vi må komme oss på stranda!»
Hvorpå Mina raste tilbake med noe som: «jammen faen da, slapp av du da! Herregud!»

Så snudde vi oss hver vår vei, dro lakenet godt oppunder nesa og snorket videre..

– Ekteparet
(er det fare for skillsmisse? Blir signaturen på bloggen «- Nyskilte»? Kommer vi til å komme oss gjennom disse tøffe tidene? Følg med videre..)

2015/02/img_1793.jpg
PS: det skal sies at vi brukte en stund på dette bilde da vi hadde konstant latterkrampe..