Kajas oppgaver i livet..

Mange ser på Keijei som totalt ubrukelig, men da skal jeg fortelle dere en ting; tro om igjen! Keijei har nemlig en rekke med ansvarsoppgaver, noen mer viktige enn andre. Hennes fulltidsjobb og viktigste oppgave i livet må vel sies å være mobbeofferet – men det finnes også andre ting..

Matansvarlig
Uten mat og drikke, duger helten ikke, sier ordtaket. Der må jeg si meg enig, da jeg straks kryper opp i fosterstilling med et apatisk uttrykk og sikkel om munnen, om det har gått med enn en time siden siste brødskive. Som jeg så pent sa til henne: ”Det er du som har brød i blodet, så du får skjære opp!” Kaja tar ansvar og kokkelerer så både råvarer og kjeler spruter. Hun er som en McGyver på kjøkkenet, og tryller frem et herremåltid med en fyrstikk, litt gaffateip og majones. Åstedet ser kanskje ut som om et narkorazzia nettopp fant sted, men det er som regel verdt det!

IMG_1498
Veiviser
I en alder av snart 24 år, kan jeg så vidt forskjellen på høyre og venstre. Jeg hadde ikke funnet nord, sør, øst og vest om det så sto på livet mitt. Da er det kjekt med en personlig kartleser som sitter å peker foran øya mine (siden jeg ikke er videre god på høyre/venstre anvisninger), og som tar kontrollen når jeg kjører tilbake veien vi kom etter et bensinstasjonsbesøk når vi er på langtur (les: Porsgrunn). Det skal sies at selv med kartleser-Kaja har det gått galt – da vi blant annet dukket opp i havna til Danmarksferja da vi egentlig skulle til Strømstad (mer om det HER).

IMG_0573

Lommelege
Som privatiststudent av biologi og andre erfaringer, er Kaja gjengens lommelege. Hun kan forklare hva røde og hvite blodlegemer er, hvordan ulike sykdommer fungerer, hva enkelte symptomer kan tyde på og hva vi burde trøkke i kjeften, ræva eller nesa for å fikse det. Om hennes råd ikke skulle være av den beste sorten og vi ender med å kaste loss fra denne verden, er det ikke så farlig. Som butikkarbeidere er vi alle innforståtte med at litt svinn må man regne med.

IMG_0583

Teknisk ansvarlig
Begrepet ”teknisk ansvarlig” har en ganske romslig betydning. Det kan være alt fra å hente fjernkontrollen, sette på musikk eller trykke ”next episode” på serier vi ser på – til å koble opp avanserte faenskap som jeg ikke har tålmodighet til. Så lenge det er noe teknologisk i bildet, kommer frasen. ”jammen Kaja, du er jo trossalt teknisk ansvarlig..” – og dermed er det ikke så mange veier ut av den situasjonen.

En kan jo tenke at alt dette presset ikke kan være sunt. Men uten Kaja hadde jeg sett ut som om jeg nettopp kom ut av en fangeleir, ikke hadde jeg hatt underholdning å se på og mest sannsynlig ville jeg befunnet meg i indre Karasjokk av en eller annen feil høyresving.

– Mini

Minas oppgave i livet…

Det er jo slik at motsetninger veier hverandre opp, og at harmoni skapes av å dele på alt av goder og mindre goder. Derfor har vi alle våre oppgaver i livet – og jeg har tenkt å fortelle dere litt om Minas!1471104_10152082564880660_671378734_nMama Mini er et dekkende navn – alle som har barn vet jo at det er mye som må gjøres og huskes på. Mina tar seg som regel av det meste med vasking og rydding. Jeg tilbudte meg flere ganger til å ta oppvasken i Zim (les: to ganger), men da fikk jeg bare beskjed om at ”jeg må jo gjøre det om igjen uansett, så du kan få tørke..”

Rydding er vel noe som bare ligger i blodet hennes. Om vi er hjemme, på vors hos andre, ikke nødvendigvis kjente, så trår Mini til. ”Jeg skal bare en tur på do” kan hun uttale, før hun drar med seg en 8-10 flasker og bokser, uten å grise til kjolen selvfølgelig, som hun så stabler pent og størrelse-kategorisert på benken. Sist dette skjedde, ble det helt stille i rommet (når du får et rom fullt av nordlendinger til å holde kjeft, da vet du at du sjokkerer), hvorpå Keijei måtte forklare at ja ”hun lider av støv på hjernen”SAMSUNG CSCMina har, som alle andre mødre, plass i veska til noe barna ikke vil miste. Og den veska har plass til halve badet og karte klesskapet.

Vannpipa har også falt på Minas skuldre. Mest sannsynlig fordi at det er litt grisete og at hun da får mark ved tanken på at Keijei skal håndtere dette.IMG_2212Mama Mini må ikke bare passe på at hun selv har alt hun trenger, men hun må også holde styr på Keijei og Birga.

”Kaja, ta med deg den regnjakken, det er ikke sikkert det er pent vær i Praha!”

”Neida, jeg kommer ikke til å bruke den uansett..”

”Bare ta den med…”

(Det var ikke pent vær i Praha…)

——-

”MINA –Jeg vet ikke hva jeg skal ha med meeg!? Hva trenger man for en helg?»

”Hva har du lagt frem da Birgitte?”

”Tre bukser, to skjørt, en kjole og 15 topper….”

”Jaha… Vi kan jo iallfall kutte ut litt av det og kanskje legge med en varm genser?”

Det skal også sies at hvis vi nekter å høre (tenåringer), og så går på en smell – så forsvinner all morderlig kjærlighet og vi ender somregel forfrossen i en grøft.

Så når Mina har tatt seg av disse oppgavene, så er vi egentlig alle mer en happy! Altså, jeg har jo lenge opparbeidet meg et rykte som ubrukelig husmor – så dette passer meg perfekt!

– Keijei

Aldri mer…

Det er med tungt hjerte vi deler nyheten at en kjær følgesvenn og kompanjong har gått bort. Verden er ikke lenger så vakker, fargene ikke like sterke og smakene blir tamme i sammenlikning. Det sies at de store kunstnerne aldri blir anerkjent i sin tid, men at det først er etter sin død de kan skinne. Men vi vil regne oss som noen av de få som virkelig viste å sette pris på Mer mens vi fortsatt hadde mer Mer rundt oss…

MER_Bringbar_Droplets.jpg (produkt)MER_Bringbar_Droplets.jpg (produkt)MER_Bringbar_Droplets.jpg (produkt)

Sorgen var stor da nyheten om at Mer Bringebær og Solbær gikk ut av sortimentet, sammen med sine ikke fullt så kjente venner Eple og Ett-Eller-Annet-Piss… Etter lenge å fryktet det verste da blikkene våre ikke lenger møttes i kjøledisken, ble marerittet et faktum – produksjonen var blitt stoppet. Til tross for skyhøy pris, og bunnen av alle forbrukertester, Mer var en outsider som fortjente en plass i rampelyset, men aldri fikk det…

Aldri vil vi kjenne den forfriskende smaken danse over tungen. Aldri vil vi kunne bedrive tidsfordriv ved å pelle av plastikken. Aldri vil vi kunne bruke den absolutt geniale flaske til vannflaske igjen. Aldri vil vi ha forvirringen når en noen roper: «kan du ta med mer mer til meg?» «Mer hva da?» «Mer!» «Jammen, mer hva daaa?» «MEEER vel!»… Selv om vi kjøpte Mer kanskje en gang annenhver måned, og det tok dermed ca like lang tid før vi oppdaget at den ikke lenger var der – smerten og sorgen var overveldende.

Du er savnet..

– Ekteparet

Tur, type topp!

DSC_0162Endelig fant vi oss tid til en aldri så liten utflukt. Det ble topptur i Siljan til Skriva med oppakning for både for mennesker (les: Mina) og dyr (les: Kaja og bikkja). Etter at svettedråpene hadde banet seg vei nedover hele kroppen, ankom vi endelig toppen, sprettet en iskald øl og nøt utsikten. Deretter måtte huleboerne sanke inn ved til eeh.. ”engangsgrillen”. Døm oss ikke selv om bålfyringstiden er over – bålet var plassert midt på et svalberg, 5 cm fra en vannpytt. Og hadde det blitt krise, var vi alle enige om å ofre Kaja som slukningsredskap.

31 Vi ble etter vert noe slappe, og fant ut at dette skiltet gjorde seg godt som ved.
11272229_10153155897160660_817945089_nMini ville gjerne leke at hun var et ekorn og sang av fulle lunger: ”Nøtte-Mini satt i toppen av et tre”..
2Etter et tappert forsøk på å sage stammene i småbiter, kuttet Mini av seg halve tommelen så blodspruten sto. Men fortvil ikke, vi har lært en ting eller to i Afrika – forbinding av sår med dopapir og en plastikkpose. Den improviserte bandasjen kom også godt med som innebygd tårekanaltørker, da våt ved ryker noe inni helvete. Men til tross for hennes handicap var hun ikke fullstendig unyttig – Minis rettningsans og sportyding slo til for fullt da hun kom over en elgeruke og kunne konstatere at: «Den gikk nordover, for tre år siden…»
11272203_10153155898165660_2078673812_nKeijei tok seg av kokkeleringen og serverte pølser av mange slag, potetsalat og pastasalat. Det gikk langt inn i de sene nattetider med jeger-TV, dype samtaler og en sipp eller ti av lommelerka med Jæger. Liggeunderlagene ble så rullet ut i lyngen, mens vi krysset fingrene for opphold og mette ulver..

– Ekteparet

PS: Vi sov som to barn til solen spratt og enda lenger – helt til Solan valgte å vekke Mina selvfølgelig, med masse suss og nuss!

DSC_0151 DSC_0159DSC_0160 DSC_0167