50 ting du ikke viste om Keijei!

  1. Stolt halvveis til lunsj-lunsj-spiser – jeg trenger mellommåltider for å fungere!
  2. A-menneske – jeg står helst opp rundt 9. I forhold til min andre halvdel er iallfall det a-menneske.
  3. Nøye på regler – i spill, leker, hva som helst, så føler jeg meg som Monica i Friends…
  4. Hund er best – altså, dette trenger jeg ikke utdype noe mer.
  5. Sovner hvor som helst – når som helst, jeg har sovet på x-antall flyplasser, tog, busser, benker og gressplener.
  6. Hadde bollesveis og kalte meg Fredrik som liten – et forsøk fra mammas side om å få håret mitt tykkere, noe mislykket.
  7. Jeg har aldri smakt oliven – jeg betegner meg som et matvrak, men er dette ett hull i utdannelsen.
  8. Ser på Top Gear for vitsene – jeg kan ingenting om bil, sliter med å fylle spylervæske.
  9. Tidenes klossmajor – jeg har alltid et blåmerke, skrubbsår eller så banner jeg fordi jeg mistet noe for ente gang.
  10. Har møtt en Victoria Secret Engel – min gode venn Miranda!tg
  11. Liker å klippe tåneglene – de blir sjeldent lange, for det hater jeg.
  12. Lesehest – jeg har nesten alltid en bok, og har jeg ikke det, leser jeg Harry Potter om igjen, og igjen, og igjen…
  13. Har danset på bar for gratis shot – jeg var ung og hadde ikke pengene…
  14. Som liten var mitt største ønske å være leverpostei-ungen – det ble aldri noe modellkarriere på meg…
  15. Gått med lapp på øyet fordi jeg fikk en pinne fra pinnespillet i øyet – var litt for nysgjerrig, og dette med regler kicket inn, ingen fikk jukse.
  16. Mellomstebarn – den som generelt må klare seg selv…
  17. Aldri knekt et ben – til tross for nevnte klossmajor-syndrom.
  18. Sover ikke med gardiner for vinduene – elsker å våkne av solen, selv om det er litt i tidligste laget nå på sommeren.
  19. Master i friår (hvis d var mulig) – 5 år med reise (og et ekstra fag i ny og ne)
  20. Har ingen grønne fingre, til og med drept en kaktus, men drømmer om mitt eget bonsaitre – også kjent som den mest slitsomme planten å ha…
  21. Fått klem av Tina og Betina – på randen av sammenbrudd ble jeg faktisk trøstet av duoen.hovedbilde5
  22. Spiser kun havreknekkebrød – alt annet er unntakstilstand
  23. Har spilt Timon i en forestilling som inneholdt sang – det var urovekkende mange i publikum
  24. Har ingenting til overs for høner – jeg har uttalt at ”jeg ønsker dem alt vondt”
  25. Var danselæreren i selskapsdans en periode – jeg var liten og lærte bort til mindre barn…
  26. Drikker ikke kaffe – så voksen er jeg da absolutt ikke…
  27. ELSKER 9gag – går sjelden en dag uten minsts 5 besøk.
  28. Guilty Pleasure er Se og Hør – kjendissladder generelt er en svakhet
  29. Ed Sheeran fan – jeg blir bare ikke lei
  30. Ble stanget av en geit som liten – forklarer kanskje en hel del..
  31. Elsker IKEA-møbler – det er som puslespill for voksne
  32. Kjørte sitteklipperen til pappa gjennom hekken og halvveis ned blomsterbedet – prøvde desperat å skjule hendelsen, noe som var meget mislykket.
  33. Spiser helst suppe av kopper – det er bare noe beroligende med det…
  34. Tidenes kjendiscrush på Tomas Northug og Matt Bomer – for å nevne to…
  35. Er blodgiver og organdonor – sistnevnte satser vi på at ikke kommer til å være tilfelle..
  36. ELSKER utkledningsfest – temaparty er noe som skjer alt for sjeldent hadde det vært opp til megklesegut
  37. Melkesjokolade og Smil deler førsteplassen på sjokoladetoppen – ingen over, ingen ved siden av.
  38. Har klemt fingeren i bildøra 2 ganger + en gang i en annen type dør – alle fungerer fortsatt.
  39. Lærer’n min ville ha meg sjekket for dysleksi – jeg nektet, og sånn ble det.
  40. Det var 28 elever på skolen min da jeg startet i 1 – vi var 3 i klassen.
  41. Har alltid hatt en forkjærlighet for lange kjoler – bunaden min er hakke lenger enn hva som er ”meningen”.
  42. Som liten hadde jeg en nær døden opplevelse – jeg glemte å slippe stenen jeg kastet i vannet og fulgte etter…
  43. Jeg tok pianotimer i mange år – leste aldri noter, pugga bare stykker.
  44. Hater å kaste mat – det gir meg magesår generelt.
  45. Jeg kan binde fluer og kaste med fluestang – fått en fisk på egen flue, og ja, jeg har vokst opp i skauen med naturfreaks til familie.
  46. Har deltatt på en hesteobduksjon – i Afrika, så ta det med en klype salt.
  47. Delte rom på språkreise med Russlands største reiseblogger – skjønte det et par år etterpå…
  48. Å sole seg er noe av det kjedeligste som finnes – prøver i skrivende stund..
  49. Får aldri bestemt meg om egg er best med kaviar eller majones – må derfor alltid ha en skive med hver.
  50. Jeg har vært i 26 land utenom Norge – og flere skal det bli!

Kanskje du lærte noe nyttig – mest sannsynlig var det bare mye unyttig, men mulig du kjenner meg litt bedre!

– Keijei

Møt Per Ove!

Denne uken dro vi på nok en overnattingstur ute i det fri under skyfri himmel, ved et semi-vindstille vann. Det var her vi for første gang møtte Per Ove.
 Per Ove er en av Birgittes mange alter ego – han er reservert norsk natur og friluftsaktiviteter. Vi er ganske sikre på at han faktisk ble født denne skjebnesvangre dagen. Siden vi var på tur, så kledde vi oss der etter (les: mama Mini fortalte oss hvordan det skulle gjøres). Etter å ha manøvrert seg inn i en bukse, type tur, massiv genser, vindtett jakke og refleks-vest (les: flytevest) tok Birgitte en langt og grundig titt på seg selv før hun utbrøt: ”Kall mæ Per Ove på den her turen, fyy faen….” Og slik ble det…

Per Ove har akkurat fylt 17 år, har det litt vanskelig på skolen og faller under kategorien ”problematisk tenåring”. Han blir fort grinete, spesielt hvis han ikke får sin daglige power nap – noe som selvfølgelig var tilfelle denne dagen. Men det er ingen ting som bedre kan hjelpe litt vanskeligstilt ungdom enn en natt ute i det fri med uberegnelige vindkast, mygg og et klamt og vått telt kl 6.15 dagen der på. Heldigvis hadde Mina pakket med en boks Pesi Max som virkelig reddet dagen. Helt til vinden (les: Per Ove) veltet denne nyåpna boksen utover svalberget. ”JÆVLA FRILUFT!” jallet over vannoverflaten, og Per Ove fikk et lite mentalt sammenbrudd. Demonstrativt dro han av seg buksa og gikk for å pisse midt i stien. Noen ganger er det bedre å la sinnet få komme ut, så Mini og Keijei hold seg på god avstand.

Etter litt tid fikk Per Ove roet seg, og kom tilbake til gruppen. Buksa fikk vi ikke helt på, men den befant seg rundt anklene ett sted – det var klart for soling av ben. Men det er viktig at man tar de positive utviklingene man kan få når man har med vanskeligstilt ungdom å gjøre. Det er også viktig at man fokuserer på disse tingene, spesielt hvis ungdommene utagerer på forskjellige måter. Per Ove gjør dette ved verbal dominans, også kjent som generell drittslenging. Det betyr at Mina ikke reagerte da han plutselig utbrøt: ”Fy faen hva ere du har på deg, du ser ut som en underernært gangster!”

   Mini og Keijei hadde selvfølgelig samtaler om hvordan vi skulle håndtere denne nye personligheten vi plutselig hadde fått i gruppen.

Mini: ”vi må bare be ham gjøre ting. Aktivisere ham, ikke sant”

Keijei: ”ja, vi må bare få ham til å glemme hvorfor han hater dette…”

Birgitte: ”dokker – æ sitter rett her altså!”

At samtalene burde vært private fant vi ut litt senere…

Men det ble en fin tur selv om Per Ove måtte få litt utløp i begynnelsen. Vi dro frem vårt beste pedagogiske trisk – øl og vannpipe. Det ble et boat cruise i ekte norsk stil – kanotur der altså.

  
 Mat fikk vi trøkt i oss, og når det var klart for en natt med spooning i teltet så var humøret til Per Over virkelig på topp. Keijei valgte å sove utenfor teltveggene, klar for å overumple eventuelle øksemordere. Men da regnet begynte å dryppe i tidlige morgentimer, tok det ikke lang tid før også skogens datter fant veien under teltduken. Vi var alle imponerte over at vi brukte kun 30 minutter fra vi fikk trynet ut av soveposen, til campen var nedpakket, padling over vannet gjennomført og kano strappet på beste vis til Torhild. Alt i alt var det greit å komme inn til Mama Fjeld hvor frokost ventet med ferske rundstykker og rykende te-kopper. Etter en dusj var til og med Birga tilbake sammen med oss – noe vi alle egentlig var ganske glade for!

     – Ekteparet

3 år allerede!?

Jammen har det blitt tre år siden bloggen ble født! Da er det vel godkjent å ta en liten tur ned memory lane..?20131114-221158.jpgVi har sett mange fantastiske steder i løpet av disse årene. Chundu tok oss med storm, på Zanzibar tok vi det helt med ro, og hverdagen på AP kunne faktisk ikke bli bedre! PoloX tok mye tid, og herregud som vi elsket kjøttmopedene! Vi sov ute under stjernehimmelen, hadde løver, hyener og elefanter på alle kanter en helg og benyttet burka i krigen mot myggen. Opp til flere ganger har vi hoppet i strikk, forlengs og baklengs… På et tidspunkt befant vi oss 18 meter under overflaten, en annen gang viste vi ikke hvor vi var. Mat har blitt laget på de mest utrolige steder, vi fikk egen bil fra 19-pil-og-bue og vi fikk se nyfødte løver. En periode var vi kjendiser, men mesteparten av tiden løp vi selv etter kjendiser – og fant en til slutt også!20131023-112032.jpgAlle menneskene vi har møtt må vi ikke glemme! Andy lærte oss å ri inn hester, Jonathan lærte oss å gi faen, Viking ga faen, Mike dro oss med til kirken for å frelse oss, Victor møtte vi på alle kanter av Zimbabwe og Birgitte er vi ennå ikke kvittIMG_2668Jaggu har det blitt endel filmer oppgjennom tiden også. Nye steder viste vi, noen ganger sendte vi hilsen hjem og vi lo mer av oss selv enn andre gjorde. Bursdager har blitt feiret, som disse 23 år og 24 år.. En gang overrasket vi så hjerter ble satt i halsen.IMG_0602Noen dager ble ikke helt som ventet. Om det var dårlig humør, eller ubudne gjester – vi prøvde å dokumentere det meste om ikke annet. Reiser har blitt grundig gjenfortalt og reisetips vidreformidlet. Som mange andre blogger har vi også blitt hacket, men vi tok det med godt mot. Noen ble mor, andre kjente på døden. Vi har kranglet og ledd, grått litt og vært intensts forbanna. Vi har blitt inspirert, opp til flere ganger, spesielt i juletiden. Noen ganger skjønte vi hvor heldige vi var, andre ganger lurte vi på om verden spilte oss et puss. Plutselig leste vi dikt på fritiden, men så gikk det over… Antenner har vært feil innstilt, sport har nådd et nytt lavmål og hvem skulle trodd vi ikke ville ha hushjelp? Vi har alltid likt å leve på kanten, men vi lærte også at vi kun er vanlig dødlige vi også. Svetta har rendt, store ord har blitt sagt og hjerter har smeltet. Keijei har blitt mobbet, men det kan være hun har skyld i noe av det selv. Mini har endelig funnet en verdig spoonepartner.DSC_0190

Dette er på lagt nær all dritten vi har delt med dere over de siste tre åra, men vi håper dere fikk en god latter selvom. Det har blitt minner for livet, flere milepæler, ekteskap og helt normale tilstander. Vi håper og regner med at det blir mange flere i fremtiden, allerede i august starter et helt nytt kapittel. Da er det vel på tide å dra frem husreglene… Stay tuned!

Se så stygg Kaja ble med dette bildeprogrammet!!!

– Ekteparet

Tur, type kano…

I dag var det klar for tur, type kano! Etter å ha fått dratt med oss saken ut av låven, fikk vi strappa’n på Torhild med et strikk og litt tau – tut og kjør! Det ble ingen flyvende kano på vei ut til Siljan, hvor vi skulle sjøsette balja. Birgitte hjalp til med marssang og ikke så mye mer enn det. Vi fant elven, kasta alt på og fikk manøvrert oss inn i tre redningsvester for tre-åringer, husk YOLO!           Det ble en rolig og avslappende tur nedover den stille elven, Birgitte tok å sang litt for oss, nisten ble spist etter tre minutter og ellers nøt vi solen og fuglelivet. Vi er alle enige om at det var eventyrerer vi skulle vært, på en stille elv i Afrika hvor nye ting ventet rundt hvert hjørne… Men det ble med en liten tur ned Siljan-elva i dag gitt!

– Ekteparet

Museum for barn

Siden Birga tok med oss på museum i Tromsø, så kunne ikke vi være noe dårligere og derfor besøkte vi i dag barndomshjemmet til Skiens store stolthet: Henrik Ibsen! (At fyren ikke kom tilbake til byen de siste 53 årene av livet sitt og dermed mest sannsynlig ikke var sykt fan av byen, trenger vi ikke nevne..) Birgitte tok med en gang guide-rollen og tok oss med gjennom bildene av byen og fortalte hva som var hvor – mens ekteparet sammenliknet med dagens bybilde. Vi følte oss ekstremt voksne og smertelig kulturelle. Men så fant vi utkledningsrommet – hvor vi med ett følte oss mye mer hjemme. Vi er alle enige om at dette var en genistrek på et museum og kan godt anbefale en tur hit for alle med et barn gjemt under overflaten!  

              Vi fikk også et bilde av Ekteparet, anno 1828 (Ibsens fødeår! Ikke fortell oss af vi ikke fikk med oss noe!) 

Det ble også en tur rundt i hovedhuset med en dannet guide (ikke Birga altså) før vi til slutt fikk hilse på rottejumfruen… Da har vi dekt den kulturelle delen av ferien, og lader nå opp til feiring av Mini i kveld!  

– Ekteparet + Birga

Nesten halvveis til 50!

Det har vært mange sene netter med planlegging, nerver i høyspenn og puls på 350… Men endelig var det klart for Minas overraskelse!IMG_2911 IMG_2918 IMG_2937

Det skal jo sies at Keijei syntes bursdagen til Mina er nesten bedre enn sin egen, fordi da kan det arrangeres rebus, konkurranse, oppgaver og morsomheter – og i år var intet unntak. Det ble en rebus med 24 oppgaver som måtte løses før hun kunne åpne den store gava som sto midt på plenen. Dere tenker vel kanskje alle ”er det der en gave? Ser heller ut som noe katta dro med inn etter en tornado” – men JA, det er en pakke, JA, det er meninga at det skal være tre farger og NEI, jeg prøvde ikke å lage den veldig pen, men heller litt kråkeslott-pippi-aktig…

Og hva finnes inne i gava tror dere? Det er jo selvfølgelig vår helt egne same fra nord! Jeg snakket med Birga rett etter vi var i Tromsø i våres, og vi ble da enige om at vi ville lage overraskelse til Mina. Billetter ble bestilt i løpet av et par timer, og så måtte vi bare spille kortene våre rett. Det gjorde vi tydeligvis, for kjærringa blei rimelig sjokkert og fikk et middels hjerteinfarkt da Birga spratt opp. Men dette har krevd list, hvite og svarte løgner, lurerier og en smule ondskap. Birgitte serverte et par skrøner om at hun ikke fikk fri fra jobb, hun tok til og med med seg XXL-genseren sin hit, så hun kunne sende snaps fra ”jobb” mens hun egentlig satt på mitt rom å så på film!birga xxl

Jeg holdt samen skjult i nesten 24 timer mens Mini var på jobb og ante fred og ingen fare. Alle forhåndsregler ble tatt, Birga tok blant annet jakka over hodet da vi kjørte forbi Kiwi, og hun hadde facebook-forbud. Men da begynte jo også analyseringen. ”Jeg må kanskje tagge ho i noe på insta da, så jeg ikke forsvinner helt” ”Dette må bli den siste snappen, hvis ikke har hun deg i tankene når hun ser pakka og da skjønner hun det med en gang…” Altså – sånn har vi holdt på i flere uker nå! Det gøyeste har vært samtalene våre på facebook. det vi sa til mina

det vi skreiv til hverandre

Det oppstod også et lite problem da vi innså at Mina ikke kunne hjelpe Birgitte med å pakke. Keijei prøvde å hjelpe til, men interessen forsvant fort, og svarene ble korte og enkle – alenefedre har fått min evige respekt! Uten mama Mini til å passe på, så klarte selvfølgelig Birga å bli solbrent på de få minuttene hun var ute på tirsdag… Det er godt overraskelsen kom tidlig i uken, hvis ikke hadde vi sikkert liggi solbrente og uten jakker i en eller annen grøft begge to.

Uansett, det har blitt torsdag, katta/samen er ute av boksen og vi kan bare nyte den neste uken med Birga på ferie! Det ble litt dag-drekking i går, en aktivitet vi mener det er alt for lite av i det norske samfunn – så det er nok kanskje noe vi må gjøre noe med den neste uken også. Badetrusa klarte vi å pakke med, så kanskje vi skal skaffe oss forkjølelse mens vi er i gang..? Ingen vet hva den neste uken vil bringe, men trekløveren er samlet igjen, så kjedelig blir det ikke!

Hipp Hurra for Mina!

– Keijei

Vi møtes igjen…

Jeg trodde vi aldri skulle møtes igjen… Jeg trodde det var over, og at jeg måtte leve mitt liv i misserabel ensomhet. Men jeg tok feil – livet mitt var ikke helt tomt for Mer!

11421582_10155699330345182_2004153544_nMini var på ein slik ein harry-tur til søta bror for en stund siden, og hva tror du lyser mot henne fra kjøledisken!? MER! Svenskene har tydeligvis skjønt at de må sette pris på Mer – Hallon og Svartvinbær, for der var det skap fulle av denne skjønne leskedrikken! Noen drar til Sverige for billig kjøtt og alkohol – det jeg fikk fra min kone var en flaske med mer! Og det kan jeg si, den skal nytes… Tror kanskje det må bli noen turer over grensa fremover altså!

– Keijei

Det skjer aldri oss..

.. tenkte vi, dumme, norske og blonde som vi er, da vi var i Mexico. Vi hadde hørt grufulle historier om kort som hadde blitt scammet i de utallige minibankene, og at vi måtte være forsiktige med hvor vi stappa kortet inn. ”Hva er vel problemet her?!” diskuterte vi, da minibankene sto linet opp hver andre meter i hovedgata – og kortet gikk varmt da dollar´ne sprutet ut.

Det var ikke før om fredagen vi fikk kjenne på at den private sfære ble invadert. Altså, man kødder ikke med pengene til to gniene soon-to-be-studenter! Kaja hadde regionsperre på sitt kort, og køddene i USA som prøvde seg kom ikke langt. Mini derimot hadde tydeligvis ingen sperre, type region (og generelt), og kunne lese i nettbanken at 2163 kr var blitt røsket ut av kontoen med vill makt. Ikke kunne hun huske at hun hadde vært i Korea denne dagen, så hun fant fort ut at dette var det en gul en som sto bak. ”Det skal lønne seg å velge gult” mistet fort sin betydning.

Anmeldelser og sperringer er gjort, og papirmølla er satt i gang. Kanskje jeg ser igjen de kronene ved pensjonstider – men bedre sent enn aldri! Moralen; det kan faktisk også skje oss.. Igjen har vi fått bevist at vi er ganske så like dere andre vanlige dødelige – og det er vel den som svir mest.

– Ekteparet

Wait for it…

Hipp hipp hurra for Mina som har bursdag! I dag fyller jenta hele 24 år, og med det treffer angsten for å bli en gammal, grå og trasig kjærring inn for fullt. Men Mini, det går nok bra – de gamle kan ete kake når de vil, ta tre lurer om dagen og kjefte på alle rundt seg; det høres jo ut som drømmelivet!

Jeg er jo dårlig kone nok en bursdag, og holder på med alt annet enn å gjøre stas på bursdags-kjærringa. Men jeg har ikke ligger helt på latsiden – overraskelse, type bursdags, kommer snart… It’s going to be legen, wait for it – DARY!

Her er en liten smakebit…

  
Jeg gleder meg – det håper jeg du gjør også!

– Keijei

Trondheim

Etter at vi i september tok turen til Trondheim, så har vi rett og slett lagt vår elsk på byen. Ikke at vi har sett noe mer til den, møtt noe flere derfra eller fått noen som helst nye relasjoner til stedet enn det ene besøket… Men alle historier og sagn om barter og karsk, skinnvæst og fæst, grov humor og null filter – dette må jo være plassen for oss! Derfor flytter vi!

Bolig er klart til 1 august og skole satser vi på at vi kommer inn på, så det eneste som mangler nå er å finkjemme loppis-markedet for de perfekte te-koppene (les: vinglass). For tredje gang flytter ekteparet inn sammen, noe vi er rimelig klare for. Ikke at det er noen overraskelse – så fort vi har sagt at vi skal til Trondheim, og at den respektive andre halvdelen også skal bli med, får vi svaret: ”Selvfølgelig skal Mina/Kaja være med… Dere klarer dere ikke uten hverandre dere?” Altså, trodde vi iallfall hadde gjort det helt klart…

Naturlig nok befinner vi oss i et lage-hjem-modus. Det er ikke så veldig nøye, men en ting vi er enige om er at sånne inspirerende ordtak kan du ta å stappe opp et viss sted – ikke gi oss det i innflyttingsgave iallfall. Vi har nemlig våre egne Words To Live By…

trønderlov

Trondheim – vi gleder oss!

– Ekteparet