Uønsket leieboer

Neida, jeg referer ikke til Mini i overskriften.. Vi står begge på hue i pakking (les: Kaja, Mina var ferdig organisert for en uke siden, mens Keijei starta i går). Første føyttelass går i morgen, og det er et massivt ett! Dobbeltsenga til Keijei, sofa donert av Solbakken, bord gitt fra besteforeldre og selvfølgelig all røsket og rasket til undertegnede! Og jeg er jo i gang med å demontere barndomsrommet – noe som forstyrrer freden for visse leieboere… 

 
At vi har bodd i Afrika er vanskelig å tro atm. Men godt jeg har mamma enn så lenge og Mini når turen går til T-Town om få dager.. Jeg tror et skadedyrutryddertema skal mixes inn leiekontrakten!

– Keijei

Hei hvor det (ikke) går!

Kjære sivilisasjon, det var godt å møte deg igjen, til og med Opdalen er innafor det begrepet sammenliknet med vidda! Det har vært noen fine uker, men det kan ikke skyves under en stol at det var digg å komme hjem – selv om det lenge så mørkt ut…11793362_10155878231600182_692511738_n

Først var det gåturen ut. Sammenliknet med turen inn var dette som en dans på roser under regnbuen, med enhjørninger i harmonisk lek med vakre sommerfugler og magiske feer. Ikke noe pes der altså – to timer, 14 km og kun en vassing på barføtte ben! Og husker dere basilikumen som havna så i lende, den veien et sted midt i dette innlegget om nevnte tur? Det viser seg at basilikum ikke vokser videre bra på vidda… mulig det kan være noe med omplantingsprosessen som ikke var helt etter boka… nåvel, neste etappe var med Torhild på laget! 11756681_10155878231490182_1878240013_n 804545_10155878231355182_337081282_nVi har et langstrakt land med stor, vakker og vill natur. Dette leder til små, hullete og svingete veier. Disse detaljene fører igjen til at konseptet ”forbikjøring” ofte er litt vrient å få til. Dermed sitter du fint i den langstrakte køen bortover riksveien mens fotturister komplett med staver, sekk og kart rundt halsen tar deg igjen i innersvingen… Årsaken? De jævla bobilene…11758836_10155878230965182_456991077_n

Fellesferien er høysesong for denne typen aktivitet – bobilforflytting. Det kan på ingen måte kalles bilkjøring, for kjøring krever akselerasjon fremover, noe bobilene i høyeste grad mangler. Lasset fulle med sammenlagte bord, grilldresser, mikro-dasser og ukjente eksplosiver til matlaging er det da heller ikke rart det ikke går fort – legg på en ølmage bak rattet og et kjærrinpakk i passasjersetet så har du den komplette trafikk-kork. Jeg møtte på de første to hele tre minutter ut i bilturen. Av en eller annen merksnodig grunn, så fort jeg har blitt kvitt en hvit kasse på hjul, så tok det max tre minutter før jeg sniffa ræva på en ny en. Var jeg riktig heldig begynte de å drive den kjente sporten ”kjøre-forbi-hverandre-i-svinger”… Skulle du mot formodning finne deg en slette som var litt lengre enn den velkjente u-svingen, så skulle du være forbanna giraff-halsa for å få sjekket om kysten var klar. Fem timer mine venner, fem timer med utallige sardinbokser på hjul og ikke en som hadde lært seg funksjonen med gasspedalen…

Det var deler av veien som jeg fikk litt fri utsikt fremover – ENDELIG tenkte jeg. Fri bane, veien lå for Torhils hjul, det hylte i svidd gummi, girkassa gikk varmt og jeg kunne kjenne vinden i håret fordi den ene ruta ikke går helt opp… livet smilte! Det var klart det ikke kunne vare mer enn drøye 400 meter. Der tar jeg de igjen – veiens skadedyr, trafikkens utøy, grobunnen til alle sjåførers vrede: syklistene.11128751_10155878231170182_135932248_n

Tror du faen ikke jeg befant med midt i et forbanna sykkelritt!? Det kunne faktisk ikke bli verre! Det eneste jeg hadde å kaste på dem var en tom IFA boks og Solan – første alternativ er lite effektivt også i teorien, og den siste hadde jeg ikke så veldig lyst til å kvitte meg med. Dermed blei jeg sittende å stirre inn i ræva på 7-8 menn iført sykkel shorts som sakte men sikkert skiller rumpeballene på minneverdig vis. 40års-krisa skulle vært en medisinsk diagnose, og medisineringen burde være sykkelforbud. Med leggmuskler som sprenger, stramme antrekk i selvlysende farger og en evig fornektelse om at hårfestet trekker seg tilbake, så tar disse fortvilede sjelene over veiene våre! Jeg fantaserte lenge om forskjellige måter å rydde veien på – men det endte somregel med at jeg også havnet på bunn av den veldig, veldig bratte skrenten… Jaddada jaddada, de snakker støtt og stadig om at vi må ”dele veien” og ”gi plass til alle”. Jeg har tenkt en del på dette problemet, mens jeg dannet meg et veldig detaljert bilde av hvordan gnagsår på mørke steder ser ut, og har kommet frem til løsningen. Hvis alle bare sluttet å sykle, så ville veien vært et mye bedre sted å være. Hvorfor ingen har sett dette før er meg et mysterium. Etter langt om lenge fikk jeg lagt også disse sneglene bak meg og kom meg hjem, og er nå godt i gang med planer for å utrydde både bremseklosser med ratt og rumpeballer med latex-shortser…

– Keijei

50 ting du ikke visste om Mini!

  1. Ble født med en tett nesevegg som måtte borres opp i en alder av 6 år på Rikshospitalet. Pga at jeg ikke kunne puste med det ene neseboret, sov jeg alltid på samme side som liten og har derfor blitt fullstendig vindskeiv i tryne. Jeg ser kanskje perfekt ut, men ved en nærmere sjekk er det aldeles ikke så vel.
    11758951_10153310934890660_208393286_n
  2. Var alltid dårligst i gym på både barne- og ungdomskolen. Hang alltid sist på sykkelturer, kupertester, fikk aldri noen idrettsmerker og klarte aldri noen krav. Er vel dette som har resultert i et ikke-eksisterende konkurranseinstinkt. Men som min mor sier: ”Noen har det i hodet, andre har det i beina!”.
  3. Ironisk nok ble jeg utnevnt som ”aktivitetsleder” i et nytt landsomfattende prosjekt for å få ungdom i aktivitet på ungdomsskolen. Det inkluderte jo tross alt å få dra på turer, kurs, slippe unna timer og å kunne sjefe drittunger rundt! Lønner seg å være lærerens englebarn.
  4. Var på nach med Heine Totland, og mottok en melding på Facebook dagen derpå hvor det sto: Hels resten av den klin galne venninnegjengen din. Smask, H.
  5. Har hatt et marsvin som het ”Negern”. Han hadde et sort ansikt. Overraskende nok reagerte ingen på det heller lite flatterende navnet..
    11733227_10153310926470660_1006019429_n
  6. Gleder meg mer til utdrikningslaget mitt enn til selve bryllupet.
  7. Er overbevist om at jeg ikke skulle vært født i Norge. Hater kulde, ski og norsk tradisjonsmat. Jeg er en av de som heller kunne foretrukket Grandiosa på julaften.
  8. Tåler ikke blod, sprøyter og snakk om operasjoner – da går jeg rett i bakken. Besvimte blant annet en gang da tanta mi farget håret sitt rødt med plasthansker, og det så ut som blod…
  9. På tross av min blodskrekk jobbet jeg på Løvenskiold Slakteri en god stund, hvor det bokstavelig talt var blod oppetter vegger og tak.
  10. Får ikke sove når det er fullmåne.
  11. Måtte vaske et prøverom på H&M etter et par hadde hatt en heftig omgang der inne. Rommet var stengt av pga smittefare og annet piss, men meg kunne de glatt sende inn! Naiv som jeg var, trodde jeg dette var noe som skjedde stadig vekk – men etter de hysteriske gamle kjæringene å dømme, så var dette en førstegangs forferdelse på størrelse med tsunamien i Thailand.
  12. Trives bekymrende godt i eget selskap.
    205239_10151071632105660_1035534395_n
  13. Ingen ler så høyt av mine vitser som det jeg gjør.
  14. Deltok på Melodi Grand Prix i Ibsenhuset med to venninner og vant hele sulamitten!
  15. Har tvangstanker om at alt må være likt. For å ta et eksempel; om jeg skal strø ost på en pizza, kan jeg holde på i et kvarter slik at det er like mye ost over hele. Det er en grunn til at jeg ber Kaja om å fordele mat vi lager på to asjetter, ellers hadde jeg telt hver eneste pastaskrue slik at det blir likt.
  16. Det ble opprettet en ”jenteklubb” av foreldrene da jeg gikk på barneskolen for å skape bedre miljø, fordi jeg og mine to bestevenninner var for mye sammen, og de andre jentene ble sjalue.. Skjønner jo nå i ettertid at det var fordi jeg var awesome.
  17. Synes den største turnoffen med gutter (eller mennesker generelt) er når de ikke kan skrive grammatisk riktig. Om de ikke engang har lært seg basic setningsoppbygging, komma- og punktum regler – da er det faen ikke håp. ÆSJ.
  18. Får dårlig samvittighet når jeg plukker blomster. At de blir brutalt revet fra sin ”familie” bare for å bli satt i en vase og dø etter få dager, det synes jeg er perverst.
  19. Hadde ikke ordentlig hårvekst før jeg var rundt 3 år. Så med tårevåte øyne på mine søstre som hadde hår ned til rumpa og sa: ”jeg kommer aldri til å få sånn hår som dere har”. Og jaggu hadde jeg rett..
  20. Kan ikke leve uten majones. Er det ikke majones i kjøleskapet er det ikke vits i å ete.
  21. Fikk toppkarakter på min fotoeksamen på VGS. En eksamen som i senere år har blitt vist frem som et prakteksemplar på hvordan det skal gjøres for andre elever (info fra sikre kilder). #snikskryt (eller, det er vel bare #skryt)
  22. Ble fortalt at jeg var unormalt kort av vekst på helsestasjonen gang på gang, hvorpå min mor responderte: ”Ja, hva vil dere jeg skal gjøre da?! Legge hu i strekkbenk??”
  23. Elsker de samfunnet kaller for nørder/spesielle mennesker eller såkalt folk faktisk har noe interessant komme med.
  24. Har en drøm om å joine Forsvaret, ta motorsykkellappen, lære meg spansk og dra på Odd Nordstoga konsert.
    11352254_10153310926535660_976103953_n11739654_10153310926415660_1667715142_n
  25. Er aldeles ikke kristen og vil gjerne gifte meg via Humanistisk forbund. Jesus og kompisene hans har vel faen ikke noe med min kommende ektemann å gjøre.
  26. Har aldri lekt med dukker, heller bamser. Allerede som barn skjønte jeg at babyer ikke interesserte meg stort.
  27. Fikk grini meg til en kanin fra Handelsstevnet i en alder av 17 år. Den skulle jo drepes, truet den slemme mannen med!!
  28. Jobbet et par måneder som telefonselger etter et intervju hvor avdelingslederen kikket konstant puppene mine. Ikke vet jeg hvorfor jeg fikk jobben, for der er det ikke mye å se på.
  29. Har vært på 6 Bryan Adams konserter, har plekteret hans og et bilde med han.
    1601571_10152109647465660_848465280_n
  30. Bitch-slappet en gutt med uvanlig sterk grad av ADHD i 3. Klasse som konstant gikk meg på nervene. Jeg har aldri vært så sint verken før eller siden. (altså, jeg gikk selv i 3. Klasse, om det var noen tvil)
  31. Gikk faktisk på fotball i flere år (jeg var 7-8 år og skjønte ikke bedre), og trener´n kalte meg for ”Trixie”.
    11759624_10153310926630660_574845257_n
  32. Jeg var den som fikk overtalt Kaja til å lage seg Facebook-konto, hvorpå hun sa: ”ja, jeg kan jo lage en profil da, men jeg kommer ALDRI til å være der!”
  33. Har vært få meter unna Tom Cruise.
    35152_442345210659_1036521_n
  34. På Speiderleir skulle vi på kanohaik og trengte kun å ta med oss sovepose og ett skift. Jeg glemte soveposen…
    11739654_10153310926345660_1012155287_n
  35. Har en 6. Sans for luft. Frisk luft må til i alle scenarioer, ellers får jeg klaus!
  36. Elsker å pusle i en alder av 24 år.
  37. Kastet kattunger ned trappa som liten og lo ondskapsfult, mens jeg satt på toppen og så dem trille nedover. For et monster jeg er…
  38. Bandasjerte inn hele kroppen til min lillesøsters bamse da hun var liten, og fortalte at han hadde vært utfor en tragisk ulykke. Skål for favorittsøstra!
  39. Hadde hovedrollen i en teaterforestilling på barneskolen som ”Jens”, som innebar uhyggelig mye synging. På et tidspunkt hvor jeg var forkjøla.. Sangene har brent seg fast, blant annet strofen: ”Jensemann kan, og Jensemann vil, og Jensemann han får det nok til..”. Mamma og pappa hadde heldigvis vett til å ikke filme hendelsen.
  40. Hadde en egen ”rampeklubb” hvor målet var å gjøre flest mulig rampestreker. I jula ble den gjort om til ”Nisseklubben” hvor vi satt på loftet utkledd som nisser.
  41. Holdt på å bli kvalt av leketraktorer, da min søte storebror skulle være snill og legge alt han eide av leker i krybba mi.
    11748793_10153310926720660_1667169327_n
  42. Har norsk-kjendiscrush på komikeren Nils Ingar Aadne og skiløperen Niklas Dyrhaug.
  43. Klagde til mora til venninna mi at det var så mye ekkelt på gulvet deres som satt seg fast under føttene mine.. I en alder av 4 år. Støv på hjernen allerede da!
  44. Kuttet meg på en ølboks i Afrika, og siden har senene fucka seg opp og finger´n min lever sitt eget liv. Operere – ikke pokker!
  45. Lider av syndromet ikke-eksisterende lilletånegl. Den kan kanskje sees med mikroskop, men ikke med det blotte øye.
  46. Fikk spesialbehandling i gym fordi jeg sa jeg hadde svake ankler. Det var bare en grunn til å slippe unna, men det var nok en viss sannhet i det.
  47. Elsker å mobbe nevøen min (på hele 2 år). Blant annet å si ordet ”Ugle” som får han til å få et panisk anfall.
  48. Klappa til en utenlandsk gutt på byen mens en annen holdt han fast. Det startet med at han sa «hu der kan jo ikke være rasist, SE på den rumpa!», hvorpå jeg ikke ville svare når han ropte andre ubekvemsord etter meg. Da fulgte han opp med ”er det fordi jeg er svart?!” hvorpå jeg svarte ”ja”. Slapp av folkens, alt var bare lek og moro, og vi er bff´s den dag i dag.
  49. Den eneste sporten jeg er god i er Polocrosse. Har kanskje noe med at jeg ikke trenger å løpe selv..
  50. Har vunnet utallige skirenn på Røros sammen med min tremenning. Det ble satt en passe idealtid, og alle andre deltakere var jo profesjonelle (de har jo trossalt ikke annet å gjøre på Røros), så de peisa på i en fart som ikke ligna grisen. Mens vi tryna over hver forbanna humpel og kom skamslåtte i mål – til den perfekte tiden!

– Mini

Velkommen til fjells!

Juli var kommet, sommer, sol, hvitvin, reker, lyse netter, sløve dager og bading! Noen satte seg på flyet til enda varmere strøk – men for Keijei var det nok en gang klart for å innta den store vidda, type Hardanger! Lite skulle det bli av alt det nevnte over, med unntak av bading selvfølgelig. Let me tell you the story, I know…

Mamma og pappa Fjeld kunne melde om store mengder snø og vann i fjellet, det samme sa enhver værstasjon i vårt langstrakte land. «Unormale snømengder», «flomvarsel for store deler av landet» og «.. våren ser ut til å komme seint i 2015». Når du heller tar på deg skia enn joggesko i juli vil jeg påstå at håpet om vår er forsvunnet for lenge siden. Men til fjells skulle Keijei – koste hva det koste vil, livet om så skulle være!

11655428_10153300804385660_472979595_n

Mandag kom, og med mandag værskifte for hele landet, tåke og regn for Hardangervidda. Etter nesten fem timer i bil sto Kaja og Solan klar ved grensen til is og snø helvete – sammen med en bekjent som skulle på sin første virkelige fjelltur.. Stakkars, stakkars mann – han kommer iallfall aldri til å sette sin fot her igjen. Nåvel, vi hadde sagt i fra til hele landet hvor vi skulle, med lokal guide Keijei, regntøy og lue bar det av sted. Turen gikk bra, helt til vi kom til første elv ca 30 min ut i turen. «Det hadde jo vært greit å ikke bli våt på bena helt ennå», siden vi hadde rundt 16 km til å gå… Men det ble vanskelig og regelrett hoppa vi i det. Vann til midt på leggen ble snart en vanesak, og vi løfta ikke bryna før vi sto i strøm med vann nesten opp til skrittet og bikkja dro av sted nedover stryket til tauet stoppa. Det var på dette tidspunktet telefonen havna inni lua, det eneste tørre stedet jeg kunne finne. Jeg fikk dermed hjerteinfarkt hver gang jeg fikk inn en melding, da det føltes som jeg hadde et orkester bak øra…

Ikke lengre etter fikk jeg et lite mentalt sammenbrudd da jeg skulle ned i kløva til Solan – det første som møtte meg der var to potter med urter – basilikum og timian som mor hadde bedt meg om å bære inn… Tør jeg nevne at ho tok helikopter og ikke klarte å få med seg ugrasset sitt..? De forsvant så i lende den veien fort som fy, så hvis dere kommer over noe som ser ut som basilikum ved Langavann, så er det det!

Regnet fortsatte, kilometrane snegler seg forbi, elvene ble dypere og omveier ble sakte men sikkert større og større. Høydepunktet (les: bunnen av alle bunner) var en elv jeg har hatt mindre hyggelige møter med under mer normale forhold. Forsiktig vading førte til ikke fullt så forsiktig svømming og kaving tilbake på land – samme side som vi startet så vi måtte fortsatt over elven. Etter en dupp i vann på 3 grader var vel ikke det som fristet mest en dupp til. Men videre måtte vi, for etter 3 timer på vandring i regn og heller fuktige ben, var ikke akuratt tanken om å snu noe som virket som et bra alternativ. Etter et par kilometers omvei kom vi oss over og fokuserte på neste topp – og å få varmen i føttene for Keijeis del. Mange vil kanskje nevne at «i fjellet må man kle seg rett» og «husk: det er ingen skam å snu». Jeg svarer: «det går ikke an å kle seg rett til en svømmetur på vidda» og «det er alltid en skam å snu..»
11736960_10153300804640660_1651770260_n

Vi hadde fortsatt nesten en mil å gå, så det var bare å sette opp tempoet. Det skal sies at vi frøs veldig lite til tross for alle badeturene, for med kappgang over sten og snø blir man varm i skrotten. Fjellvettreglene sier noe om å «ikke legge ut på langtur uten trening», så det var godt vi hadde vært gjennom opptaksprøven til fallskjermjeger uka før. «Grav deg ned i tide» nevnes, da var det bra det var mye snø også i juli så vi hadde det alternativet… Vårt siste hinder var en hengebru hvor vannet hadde steget på begge sider med mindre strøm – men heller lengre å gå. Her fikk vi kava oss over og Keijei klarte også å tryne litt, noe som resulterte i en rimelig blå legg. Men som mamma Fjeld sa: «det var jo ganske fine farger da..»

11655466_10153300804585660_1241786890_n

Etter 6,5 timer kunne vi endelig gå inn i en varm dusj. På dette tidspunktet kunne jeg ikke lengre erindre følelsen av å være tørr, eller noen annen følelse av min egen kropp for den saks skyld. Det var i denne dusjen jeg oppdaget flere skader utenom den lilla tennisballen som hadde flyttet inn på leggen min. Det svei veldig på lårene, hvor det viste seg at jeg hadde gnisset vekk er lag med hud… Med litt smøring og fjelluft begynte dette sakte men sikkert å gro etter et par dager. Det ble til ruer og er nå i skrivende stund nesten borte – 5 dager etterpå… At jeg har gått som om noen har stappa en fem-arma lysestake opp der sola ikke skinner velger jeg å ikke legge så mye vekt på.
11736960_10153300804640660_1651770260_n

Vi fikk varmen, og grunnet nevnte vann og snømengder som er unormalt i juli, så har vi hatt heller lite gjester. Dermed har jeg kunnet pleie mine sår og ikke beveget meg stort lengre enn nødvendig disse siste dagene. Jeg har også fortrengt hele denne helvetesturen med sjokoladekake og kringler, et glass rødt til treretter’n og tre powernaps hver dag.. Lille valpen Luna lager mye liv, og Solan vekker meg med nuss på nesa hver morgen og ellers gjør vi det som passer oss. Livet er ganske fint og bedagelig her oppe, og når ryktene melder om gjester i løpet av helgen stiger humøret betraktelig! Det vil si, helt til jeg våknet til 0,5 cm nysnø – jeg mener, hva faen gir du meg da!?

11716134_10153300804725660_1007613497_n

11739617_10153300804450660_987950352_n

– Keijei

PS: Det er betraktelig bedre å komme seg frem nå, i etterpåklokskap har vi lært at vi gikk inn på den absolutt verste dagen. Vi tar mer enn gjerne imot gjester, tørre og ikke fullt så tørre! Velkommen til fjells!

PPS: Det ble ikke så mye bilder på vei inn på grunn av nevnte regnvær… Bildene er fra etter ankomsten!

11655363_10153300804795660_1027862476_n (1)