2015 – hvor ble du av?

Nok et år har allerede gått og et nytt står for tur. 2015 er kanskje året vi ble voksne? Mange har i alle fall påpekt at vi er fra «en annen genrasjon» og de forstår ikke en gang hva vi sier.. Vi ble iallfall et år eldre begge to, med sprell og moro!

Tidlig i året tok vi turen over dammen, og litt sør, for et par uker i Mexico! Den perfekte stranden er vi fortsatt enige om at finnes på Zanzibar, men den beste margaritaen fant vi! Vår første kragel fant sted i nattens mulm og mørke, men vi tok også vennskapet til nye dybder…

En tur til Tromsø klarte vi også å få til. Her lærte vi om både geografi og historie fra Birgitte.

Vi har gått litt tilbake i arkivene, på godt og vondt. Et par funfacts og et par gamle bilder har funnet veien inn her.

Et tilbakeblikk til 18-pilogbue ble det også, men Ekteparet var selvfølgelig å finne på denne tiden.IMG_3005Mina møtte en stor helt – Odd!12272902_10153576729150660_1934374884_n

Og vi ble kjent med en ny karakter i løpet av Birgittes sommerferie i vakre Skien: Per Ove ble en uforglemmelig del av våre liv!

Etter sommeren ble vi jaggu Trøndere også! Bartefest, DDE og en ny by, bedre kunne det nesten ikke bli. Vi testet forholdet med puslespill fra IKEA, og besto selvfølgelig med glans! Keijei utviklet et husmorsinstinkt til Minis store lettelse. Men vennskapet fikk seg en liten prøvelse da Kaja stilte spørsmål ved Minas urokkelige tilstedeværelse…

Vi fant et sangomsust sted, nemlig der postmannen bor! Vi fikk også føle på kroppen hvordan det er å slite med first world problems, men TV fikk vi da til slutt! Vår nye favorittbutikk er blitt Clas Ohlson…

Naturen har vi omfavnet i løpet av dette året – telt, kano, treklatring og ekspremsport på vidda kan nevnes. Da vi ble 71-fans, så skjønte vi at noe hadde skjedd…

Med Trondheim fulgte også studentlivet. Middager, tomme lommebøker og utallige timer limt til pulten. Mina forsvant inn i hula si og kom ut som et vrak en gang i desember. Det var godt Kaja lagde julestemning i heimen med pepperkaker og grøt!

2015 vil nok for alltid være året vi flyttet til Trondheim. Et nytt kapittel som ikke er ferdig med det første. Det er kanskje ikke løver og elefanter hver morgen, men det finnes forelesere som minner om flodhester – her må man bare la fantasien få løpe fritt. Karsk og skinnvæst passa nok bedre enn malaria og nedbrutte biler i lengda. Vi har fortsatt noen år igjen i Trondheim, og i januar er vi tilbake igjen. Hva vil skje i løpet av 2016? Det vil kun tiden vise!

– Ekteparet

La oss se i albumet

Nå er det jul, og det betyr at jeg pynter juletre! I den anledning måtte jeg opp på mørkeloftet – det stedet i huset som alltid har vært mest magisk og spenning! Det var så gøy og skummelt når jeg var liten, men det var sikkert fordi pappa måtte hjelpe meg opp stigen og jeg ikke fikk være der alene.. Mørkt er det ikke – så lenge du slår på bryteren iallfall.. Uansett, jeg begynte å mimre litt blandt julepynt og gamle leker – og vips hadde jeg snudd tre bokser på hodet og mamma lurte på om jeg skulle ha middagen sendt opp dit i stede for å komme ned… Så ille var det ikke – men jeg må si jeg ble rimelig gira da jeg fant en modelltogbane bland alle bamsene!!

 Hils på Pocahontas – min favorittbarbie gjennom tidene! Oppdaget at jeg har blitt utsatt for blotting store deler av barndommen, men sånt var ikke så farlig når jeg var liten!

Siden jeg var så godt i gang med mimringa, så fant jeg frem noen album og kunne ikke dy meg… Mamma har tatt flere bilder enn paparazzien som fikk en naken JB i linsa.. Bli med inn i et av mama-Fjelds utallige album!

  Mina mener jeg var skammelig stygg som liten – noe hun ikke har vanskelig med å uttrykke hver gang hun ser det øverste bildet som henger i A3 på kjøkkenet til Fjeld… Hun mener at denne ærligheten gjør henne til en fantastisk venn.. Nåvel.. Jeg mener jeg ser akkurat ut som babyer skal – feit, lite hår og i alt for mange blonder! Det hadde vært hyggelig om jeg fikk litt mer hår ettersom jeg vokste av meg alt det andre men…. Mamma forteller meg at jeg var en fantastisk, nydelig og søt unge – men det er jo også jobben hennes.. Jeg traff i alle fall trassalderen nøyaktig på tre års dagen, nærmere bestemt i mitt eget bursdagsselskap.


   Dere kan skimte et grinete tryne i venstre hjørne utkledd som bjørn/katt/sau – vi er ikke helt sikre på hva, selv nå. Humøret kan ha noe med kostymet å gjøre når jeg tenker meg om…
 Jeg var ganske veslevoksen til tider – se hvordan jeg står rolig å bedagelig i bakgrunnen med hendene på ryggen.. Lua er forøvrig også ganske epic!
 Veslesoksen eller ei – klumsete har jeg alltid vært! Den hatte var kanskje ikke det lureste, men noe måtte man jo bruke for å skjule hårmangelen (det heter ikke hårtap når man aldri har fått hår…). Dere kan her også skimte min gode venn Klommen i høyre hjørne! Han fulgte meg i tykt og tynt, selv om han mista klovnenesa i løpet av den julaften og jeg ikke en gang visste at han hadde hatt nese før ganske nylig. Se under her, han var med til tannlegen – ganske sikker på at han også fikk leke!

   Jeg hadde kanskje ikke mye hår, men ingen kan si det ikke var fluffy!!
 Jeg har alltid vært mye ute, sånn er det med en familie som bor og ferierer i naturen! Stilen er den kjente dressen og fluesopplua. Tenk så digg å bare kunne ta på seg det hver gang man går ut og ikke bli sett på som en forvokst 3-åring (selv om det er det jeg er). Jeg vil å benytte anledningen til å motbevise Mina – jeg var en sykt søt kid!  

I noen tilfeller var jeg ikke like søt, ok.. Men multitasking har jeg alltid takla – pottetrening på badetur! Jeg tror iallfall jeg hadde skjønt poeng med det hele på dette tidspunktet. Legg merke til at fluesopplua er bytta ut med fluesopptruse…

 Sikkerhet først…..

…. Og mote sist. Det kan ha vært noe «fint» der, men mamma kødda det til med jakka.. Som vanlig har jeg ikke valgt å ta på meg den selv.   Uansett alder – jeg har alltid vært mest gira når nissen kom, og det er jeg enda!

Julen er så mye tradisjon, og jeg skulle så sykt ønske jeg fortsatt var liten på denne tiden av året! Uansett, dette er på langt i fra alle bildene mamma har fra meg – så kanskje jeg tar dere med i albumet en annen gang… Jeg vet jeg har et bilde av den gangen jeg nesten drukna fordi jeg glemte å slippe stenen jeg kastet i vannet…

– Keijei

 

Nynorsk ødelegger regnskogen

 

Etter snart fire eksamener denne høsten, har jeg oppdaget noe perverst og forferdende. Det finnes ikke et snev av tvil – skolene i samarbeid med nynorsk ødelegger regnskogen.

La oss først og fremst se på nynorsken. Den eneste ”logiske” grunnen lærerne klarte å gi oss når spørsmålet om hvorfor vi måtte lære denne totalt ubrukelige målformen, var: ”Det kan hende dere får et brev på nynorsk en gang, og da må dere kunne både lese det og svare på nynorsk tilbake!”. Ja… Det er jo klart at det ga oss alle jævla stor motivasjon. Læreren måtte fysisk holde oss tilbake for å ikke sluke hele pensum i løpet av få timer. Uten mye kunnskap om sannsynlighetsregning, skjønner til og med jeg at den sjansen er svimlende liten (les: ikke-eksisterende). Jeg er virkelig for å holde på gamle tradisjoner, og det er klart, står det mellom å innlemme nye ord som ”selfie” i vår ordbok, eller at det skal være sosialt akseptert å si ”shino”, ”shøtt” og ”shole” – ja da velger jeg nynorsk over dette any day. Men sånn seriøst, helt i bunn og grunn; hva skal vi med denne målformen?

Jeg kan tenke meg en ting eller to som ungdommer heller burde lært; som økonomi, mediekommunikasjon og kritisk tankegang til hva som skjer i mediene, informasjon om andre kulturer og liknende. Men nei, la oss heller bruke 15 timer på nynorsk i uka – det kan jo trossalt hende dette sagnomsuste brevet dukker opp.

Hva har nynorsk med regnskogen å gjøre, tenker du kanskje nå. Vel, la meg legge frem mine nøye gjennomtenkte observasjoner.

Ved èn eksamen består oppgava av ca 5 ark i snitt (for enkelthetsskyld, men det kan fort være mer). At vi i det hele tatt fortsatt må skrive for hånd og at dette ikke har blitt digitalisert er jo også helt forbanna utrolig, men det er en helt annen diskusjon. Kun på Høgskolen i Sør-Trøndelag er det rundt 8800 elever. For en eksamen utgjør det 44 000 ark. Og her kommer det som topper idiotiskalaen; det ligger selvsagt også ved en identisk oppgavebeskrivelse til – bare på nynorsk. Første gang jeg fikk utlevert eksamensoppgava ble jeg livredd over bunken som ble smelt i pulten min, men oppdaget jo fort at halvparten kunne vært spart.

Da har vi altså 88 000 ark til sammen for èn eksamen ved Høgskolen i Sør-Trønderlag. Så må vi ikke glemme at hvert semester har man minst 4 eksamener – derav er vi oppe i 352 000 ark per semester. Per år = 704 000 ark. For ikke å glemme konteeksamen i tillegg – da kan vi runde opp til minst 1 000 000 ark på ett år. Men det stopper jo ikke her! Siden vi må skrive for hånd, blir dette en helt usannsylig mengde ark i tillegg. Og glemte dere at dette var kun for Høgskolen i Sør-Trøndelag? For kun ett år?

Behovet for tømmer til papirproduksjon er en av de største truslene mot regnskogen. Nå skal ikke jeg skryte av at jeg er noen Mor Theresa når det kommer til miljøvennlighet – men du skal vel ikke ha mange hjernecellene for å forstå at dette er meningsløst.

regnsko

– Mini

Julegavetips

Julen nærmer seg med stormskritt, og i den anledning tenkte vi at noen julegavetips er på sin plass. Mange er kanskje allerede godt i gang, ja, til og med ferdige! Stress nå ned litt, juleshopping har dere vel tid til på juleaften mens ribba gjør seg klar i ovnen – hvorfor stresse?

I søken etter de perfekte julegavene har vi gått dypt i oss selv. Her kommer en utfyllende liste over gaver du kan gi til dine kjære og nære:

Til de som ”ikke ønsker seg noe”
De vil nok ha sin beste jul noen sinne. For ENDELIG får de også akkurat det de ønsker seg! Nettopp ikke en pelle mannskit.

eb37a17bcdaea8efaa6d447fec2d96c9

Til venninne/søster/mor/svigerinne
Denne flotte genseren fra Alexander Wang til kun 3500 kr. Det er klart at en flekkete hettegenser til hjemmebruk også må være eksklusiv. Det kan jo hende postmannen får et glimt av deg gjennom vinduet! Se bare på det fine, posete snittet, og de to snorene som henger der foran. Dette er slikt man ikke finner på en vanlig Cubus-butikk.

Alexander Wang 3500

Disse nydelige skoene fra Ralph Lauren til den nette sum av 4395 kr. Gjetter jeg riktig her, er det de flotte skolissene som står for halvparten av prisen. Så enkelt kan man få loppemarkedstilen dere – til kun 4395 kr.

Ralph Lauren 4395

Denne slående vakre vesken fra Christian Louboutin – et røverkjøp til bare 15 000 kr. At enkelte jenter visstnok ligger seg til slikt, ja det skjønner jeg godt. Jeg hadde også gjort det om jeg var så desperat etter noe å fyre i peisen med.

15 000 Christian Louboutin

Enda et klesplagg, her fra Malene Birger til kun 2000 kr. En skulle tro en kunne røske ned noen slitne gardiner fra et horehus å sy noe av det samme. Men bli ikke lurt! Et slikt firkantet design kan være vanskelig å få til (før man har fylt 9 år).

Malene Birger 2000

Til henne fra han
Noen gutter tror at vi jenter driter regnbuer, glitter og teddybjørner. Sannheten er dessverre langt der ifra (i alle fall for undertegnede), men gir du kjæresten din disse pillene – vil det skje underverker! Disse lover en glitrende jul, både for store og små kabler.

4890134973f409bb4a534bedcd237f01

Til kidsa
Et billig alternativ til de hovne, bortskjemte snørrvalpene i huset – en pose enhjørningfiser! Sleng på en fengende historie om hvordan du gikk frem for å samle opp denne gassen, og de vil være fasinerte i flere år fremover. For å sette kronen på verket, kan du jo smelle posen på slutten av julekvelden og rope ut noe som: ENHJØRNINGER FINNES IKKE, OG DET GJØR IKKE NISSEN HELLER! Bare for å gjøre jula enda litt mer minneverdig.

dddbf674e865c3a23af3fb9200ce1643

Til de som spiser mest julemat (far/bror/svoger)
.. eller for dem som sliter med avføringen. Farvel til rødsprengte øyne og følelsen av fødsel, med en indre stemme som sier ”push, push, push!”. Sett beina høyt, og la naturen gå sin gang. Personlig kjenner jeg ikke så mange som driter med hvit bukse på, men vi er heldigvis forskjellige.

328d07e3b6048dda0f29314598fba45f

Til besteforeldre/foreldre
.. som nettopp har kjøpt seg ny mobiltelefon med frontkamera. Her vil Kim Kardashians bok ”Selfish” som omhandler selfier, være til stor hjelp. En god innføring i hvordan man skal få til det perfekte bildet av seg selv. En kan si mye om Kim, men det eneste talentet hun har – ja det er å ta selfier.

kim-kardashian-selfish

Til den perverse onkelen
Jordbærmus av Aune Sand. Jeg har en følelse av at man kan lese denne boken 15 ganger, men likevel ikke skjønne en pøkk av innholdet. Det man sitter igjen med er vel tankene om hva Aune har røyka og hvor man kan få tak i det.

jordbærmus

Til mannen/kjæresten
Denne lekre Santa-kini´en som vil få eggestokkene til selv en tørrpinne å røre på seg. Denne kan sette en ekstra spenning på en ellers vanlig kveld. Spesielt da for mannen som skal ha dette gnissende mellom opptil flere kroppsdeler vi helst ikke vil nevne.

santakini_1

Disse sexye sokkeholderene for å.. Holde sokkene oppe. Det å investere i sokker som faktisk holder seg oppe, det får komme neste jul.

2876120236_0f6f4396d4

Til den sure tenåringsgutten
Gi ham denne! Da slipper han å se dere, og dere slipper, takk gode gud, å se det mugne trynet hans til pubertenten er over (ca ved 25 års alderen).

7e4bd5055576a359fd5e4e97c47bfb6f-image

Til tenåringsjenta/ den noe alkoliserte tanta
Denne geniale oppfinnelsen kalt «She-pee»! Dette løser de fleste problemer på en fuktig kveld, og gjør at du kan droppe dokøen på jentedoen, og heller benytte deg av pisserenna/evt et hushjørne eller ut et vindu.

Shewee-Pez-Piez-Portable-font-b-Female-b-font-Pee-Women-font-b-Urinal-b-font

Vi håper dere fikk litt inspirasjon ut av dette. Hvis ikke er dorullnisser også alltid en sikker vinner. Lykke til med julestria!

– Ekteparet

Livet som klossmajor

Jeg får til de mest utrolige ting… Andre som lider av klossmajor-syndromet kjenner seg helt sikkert igjen når det kommer til å havne i rare situasjoner.

I skrivende stund er min høyre stortå 50% mørk blå, da jeg har klart det utrolige å gå meg til blå negl. Jeg hadde investert i nye sko til jobb, et sted vi går fort 10-12 timer i strekk. Sko er noe som alltid vier seg litt ut for meg, spesielt nevnte høyre-sko, da min høyre stortå er litt større en den venstre – men ikke denne gangen. Etter en stund kunne jeg ikke lengre ignorere smertene, og valgte å la de nye skoene stå til fordel for noe eldre, mindre smertefulle fottøy. På denne tiden så det ut som om neglen kun hadde fått en skygge. Nå, noen uker etter skobytte, er neglen like blåsvart som en afrikansk sauebonde – men dog smertefri. (Noen som vet om lege burde oppsøkes i slike blå tilfeller?) Selv mener jeg dette er en ganske imponerende prestasjon… 

 Det er oftest slike kroppslige problemer jeg klarer å støte på. Her kan dere lese om den gangen jeg gnissa vekk skinnet på innsiden av låra. Jeg har også påført meg permanent sminke… For ikke å glemme dette fantastiske angrepet som førte til tvilsomme medikamenter fra Thailand! Men det stopper ikke her er jeg redd… For en liten stund siden fikk jeg strekk i nakken, bare fordi jeg var så sykt klar for å pakke meg inn i dyna og legge hodet på puta. Jeg har også fått strekk under middagen i noe jeg er ganske sikker på var spiserøret. Blåmerker har jeg alltid ett eller annet sted på kroppen – oftest armer og hofter. Det er nemlig de to stedene som er mest utsatt for å treffe dørhåndtak, dørkarmer, bord, benker, stoler og andre hindringer i hverdagen. Jeg er også ekstremt flink til å sette ermet fast i dørhåndtaket, og dermed omtrent rive i stykker genseren… Og dette er bare noe av mine daglige problemer i voksen alder – skal vi gå tilbake i tid, så er det egentlig et under at jeg fortsatt lever.

Jeg har turna ned trappa. Etter gjemsel i badekaret fikk jeg hull i hodet. Jeg har klemt fingrene i bildøra flere ganger. Det var en episode med en drill og et barnehode, men usikker på detaljene… En gang hang jeg etter en hest i galopp fordi jeg ikke fikk skoen ut av stigbøylen. Under et flytte-brennmaneten-prosjekt fikk jeg nevnte brennmanet over hele armen og ble sengeliggende. Har også landa på en brennmanet da jeg tryna på vannski. Fått pinne i øyet. Jeg satt fast i trappa på barneskolen. Måtte til legen for å fjerne fiskebein fra halsen. Fikk hull i neglen da jeg skulle hente papir på skolen, og satt fast i den tagge-greia man river papiret på. Etter noen uker kunne jeg stikke en tannpirker gjennom hele neglen og ut på undersiden… For å nevne noe – ved siden av har man alle brannsår, skrubbsår, kutt, stikk og snublinger som etter mange år kun har blitt en vane.    

 Det er ikke lett å være en klossmajor. Personlig mener jeg vi skulle hatt ekstra støtte fra staten – i det minste en medalje for å overleve hvert 5 år…

– Keijei

Toalett, type herre

Det var etter en intens eksamen på fire timer, at blæra var på randen til å eksplodere. Det var ikke engang tid til å strekke seg etter ei smule sjokolade under oppgaveløsningen, da en hånd var på kalkulatoren, og den andre skrev så blekket spruta i øyet til sidemannen. Etter en halvliter kaffe, begynte blæra å si ifra, men jeg ba den holde kjeft til jeg endelig kunne forlate eksamenslokalene. Deretter var det strake veien inn på første og beste do. I en tåke av hjerneoverbelastning og pissatrengthet, klarte jeg å forville meg inn på et toalett.

Det første avlukket ble inspisert, men der sto doringen oppe. I henhold til min hygieniske standard, ville jeg helst ikke ta på denne ringen, type do, og fortsatte til neste avlukke. Også her var doringen oppe. I ettertid har jeg skjønt at det her burde ha ringt noen bjeller, men der og da var det ikke mer tid å miste – da lukkemusklene ikke klarte å holde literne tilbake lenger.

En lettet og ferdigurinert Mina kom spankulerende ut av sitt avlukke, og vasket hendene. Jeg kikket i speilet, og oppdaget en gutt som sto i rommet med ryggen til. Han sto nemlig og pisset i ei pisserenne. Det gikk dermed opp for meg hvor jeg faktisk befant meg. Nemlig – på herretoalettet!

Med snabben i hånda, snudde gutten seg – og oppdaget meg. I det lille øyeblikket øynene våre møttes, kunne jeg se at han forvirret tenkte: er det jeg som er på feil do? Men så kikket han tilbake på pisserenna og skjønte fort at her var det andre som hadde feilberegnet. ”Faen, er jeg på guttedoen nå eller?”, utbrøt jeg.
”Tjaaa… Det er i alle fall ei pisserenne her da!”, svarte han. Jeg beklaget på mitt dypeste og løp ut, hvor de 400 menneskene som sto på utsiden så min store tabbe.

Nåvel, godt jeg ikke er så selvhøytidelig av meg! Men neste gang vil jeg kanskje studere do-skiltet noe nærmere før jeg slipper meg løs.

– Mini

Var det virkelig tilfeldigheter..?

Kaja er som dere kanskje har skjønt, i sitt rette element om dagen. Jeg hører henne ofte på utsiden av hula mi, plystrende i tonedøv stil til en eller annen julesang. Tritt og ofte kommer det inn enten en kopp jule-te, en personifisert-dekorert pepperkake med oppmuntrende ord, eller et glass med noe rødt. Det gjør meg absolutt ingenting å miste konsentrasjonen hvert femte minutt, når forstyrrelsen er av en så koselig skala! Første eksamensdag våknet jeg til og med opp til en rekke lapper som hang rundt i leiligheten, for å ønske meg lykke til. Å gå rundt å smile på morgenkvisten er et sjeldent tilfelle for meg. Det er som å få prinsessa i eventyret til å smile – så jeg må si du gjorde en meget god jobb der, kjære (det følger dog dessverre ikke med et halvt kongerike for den prestasjonen).

Siden det er 1. Desember i dag, hadde Kaja stelt i stand med både gløgg, julegrøt og Jul i Blåfjell på skjermen. 7 mandler ble puttet i denne grøt, type ris – og den som fikk flest, vant en premie.

KAJA øste grøten i hver sin tallerken, og vi satt oss til rette i sofaen og trøkte den i oss som ”gutten som kappåt med trollet” (voldsomt og mange eventyr-referanser det skulle bli da). Etter munnfull nummer to, fikk jeg en mandel! Det vil si, en halv en. Jeg så med ett hatet i blikket til Kaja, men prøvde å opprettholde den gode stemninga, og spiste videre. Så fikk Kaja en mandel. Og så to. Og så tre… Da all grøten var konsumert, kunne vi telle:

Kaja: 6,5 mandler
Mina: 0,5 mandel.

12319622_10153592463575660_1647287130_n

Var dette virkelig tilfeldigheter? Historien Kaja fortalte meg sekunder før grøten ble fordelt, gjorde at hennes troverdighet ble drastisk svekket: ”Jeg får aldri mandelen! Jeg husker jeg hatet de som fikk den da vi gikk på barneskolen.. Det var et sårt tema hver gang!”. Pussig at det plutselig var seks og en halv mandel å finne i grøten hennes? Neppe. Hun prøvde seg også på omvendt psykologi, og sa at vi godt kunne bytte bolle om jeg ville det. Jeg var dessverre så godtroende at jeg gikk fem på. I innlegget foran her kunne dere jo selv se hvordan hun forsvarte seg. Er det ikke nettopp det en juksefant ville gjort? Premien var en kindersjokolade, som hun så snilt delte med seg. Det var nok mest fordi den overveldende dårlige samvittigheten tok overhånd.

Om min teori stemmer eller ei, kommer vi nok aldri til å få svaret på. En ting er sikkert, og det er at gleden Kaja hadde over å endelig få mandelen – den er brutalt ødelagt. Men det er vel kanskje sånn det pleier å være – seieren smaker ikke like godt når man vet man ikke har fortjent den!

– Mini

Nå er det jul igjen!

DSC_0480Hadde jeg vært like engasjert på alle områder som jeg er når det kommer til jul – ja, da hadde vi kanskje hatt en kur for ebola… Men jeg må beklage, det er bare i juletider jeg virkelig gir alt jeg har! Når jeg får egne barn, så slår jeg de sikkert ned på veien mot nissen… Men jeg sier det igjen – blir det koseligere nå, så… Jeg vet aldri hva jeg skal avslutte den setningen med, men det er kanskje like greit. Den setningen blir uttalt ca 8 ganger daglig, og hver gang klarer jeg det utrolige – det blir hakke koseligere!

Aah, jul er faktisk den beste tiden av hele året! Jesu fødsel og alt det der bryr jeg meg ikke fryktelig mye om, men alle er så hyggelige, man er sammen med familien, julemusikk spilles, mat spises, pepperkaker bakes, hus bygges, melis grises, gaver pakkes og lys tennes. At det skal gå et helt år mellom hver gang vi klarer å smile til hverandre på bussen, det er jo trist nok i selg selv… Problemet mitt er bare at ikke alle er enige i når julen starer. Ikke engang jeg kjøper pepperkaker i oktober, men jeg er redd for at den eneste grunnen er at jeg ikke liker så godt å spise pepperkaker. Julemusikk er en annen historie – det slår ikke feil, hvert år i juli starter jeg å synge på ”bjelleklang”. Jeg har brukt de fleste fridagene i november med pynting av leiligheten – etter en helg på jobb, bruker jeg søndagen til minimal bevegelse. Det er har blitt snøkrystaller, pepperkakehus, improvisert adventskalender og julenisse med reinsdyrene sine. Når det på toppen av det hele snør innimellom slaga så sprekker jeg nesten! Uansett, jeg har fått beskjed om at jeg er aaalt for tidlig ute – men nå er første desember her, og det betyr at det offisielt er JUL! På menyen i dag står det risgrøt, komplett med mandel, premie til finneren, gløgg og pynta pepperkaker. Så er det bare så snurre blåfjell og smøre stemmebåndet, i dag har til og med jeg lov til å synge med!

DSC_0500DSC_0505Her er det ikke bare en mandel – men 7! Den som får flest får premie. Orginalt hadde jeg 15 mandler, men det var det ikke nok grøt til… Jeg vant med 6,5 mot 0,5… Men noen er dårlig taper, å får meg til å få dårlig samvittighet for juks – selv om jeg ikke juksa!! Den historien skal Mini få fortelle dere, den manipulative gledesdreperen… Nam var det uansett!DSC_0439I år fylte jeg 24 år, men det stoppet ikke min kjære mamma fra å sende pakkekalender hele veien til Trondheim! Mini har også fått en av sin respektive mamma – så hver morgen spretter vi opp lett som bare det, sprekkeferdige av forventning (Les: etter vekkeklokke nr 7, så er vi kanskje på plass). DSC_0426DSC_0433

Jeg har spandert på meg selv julekuler til hele 20 kroner, og et par nisser til adventsstaken – men ellers er det student-julepynt det går i. Det betyr generelt snøkrystaller av papir. Men dæven – jeg er ganske fornøyd om jeg skal si det selv! Mulig jeg skal ta en titt på begrepet ”less is more”, men det blir en annen gang…DSC_0465DSC_0481

Dere kan også se julenissen på sin ferd til de mange hjem – legg merke til Rudolf som leder an med nesa!

DSC_0436DSC_0497 Jeg sa at jeg ikke er så glad i å spise pepperkaker. Misforstå meg rett – jeg eter alt. Men jeg liker alle de andre delene med pepperkaker bedre. Jeg baker pepperkaker minst tre ganger hvert år – og jeg er fortsatt ikke lei. Mamma har flere ganger laget en reserve-deig, fordi den originale deigen av en eller annen merkelig grunn forsvinner. Når det er klart for baking, så tar jeg like godt over hele kjøkkenet og stua – så jeg virkelig får plass til å svinge meg. Blåfjell går på full guffe og pepperkakedeig flyr mens jeg synger ”her kommer mamsen og lillegutt” så det skjærer i ørene! Pynting er alltid gøy, men det blir liksom aldri helt som på bildet. Det blir ikke pepperkakehusene heller…DSC_0449DSC_0453Dette ble iallfall litt skjevere enn på bildet, men jeg har hørt at det er det som er sjarmen. Hvert år lager jeg et nytt type hus og det er mulig det er en skjult arkitekt i meg. La oss holde den skjult, for jeg har en følelse av at skjeve hus ikke funker så bra i praksis – det er en grunn til at tårnet i Pisa er kjent…

Her i huset er vi iallfall klare for jul! Ryktene sier noe om mer pynt å julekalenderen, og jeg vet en nisse har fått flybillett til Trondheim denne helga – moroa er ennå ikke over! DSC_0462Siden det nå er blitt desember og jul, så ta å slapp av litt. Spre litt glede, smil til en som ser litt trist ut, del en pepperkake med bussjåføren, dans med bestemor og fortell de du er glad i, at du er nettopp det. Husk – det eneste vi får mer av ved å sløse, er kjærlighet!

– Keijei