Tips mot å forsove seg

Jeg vet det finnes en del av dere der ute i samme situasjon som meg. B-menneske av ypperste klasse, som hater å dra fra senga – og som gleder seg til å legge seg igjen allerede før man har stått opp. Det siste der hørtes nokså deprimerende ut, men det er da vel ikke vits i å juge heller. Heldigvis ligger det ikke i mitt DNA å komme for sent. Selv om jeg skulle forsove meg, brekke høyrebeinet, miste bussen og ende opp med å måtte krabbe hele veien til skolen med en gubbe på 114 kg på ryggen – ender jeg alltid opp med å komme minst 5-10 minutter før alle andre.

For å kunne utnytte slumretiden på best mulige måte, rekke å gråte en skvett før man sier ha det til dyna, scrolle gjennom facebook før man står opp, eller evt bare sette vekkerklokka et kvarter senere enn det som allerede regnes som dårlig tid – så har jeg en oppskrift til dere!

Det skal sies at det trengs en helvetes smørbrødliste med planlegging for å kunne bestemme seg for å forsove seg. Du må være dedikert, organisert, ha store ambisjoner og virkelig ville det. Hvorfor ikke heller bare bestemme seg for å stå opp til riktig tid da, spør du kanskje? Hvis du er en av DE personene, kan jeg jo sette det hele litt i perspektiv for deg. Prøv å temme den enhjørningen du har i hagen, eller få et seriøst utsagn fra Paradise Hotel deltakerne. Klarer du DET, så skal jeg komme tilbake til deg med et svar.

Altså, steg:

12910432_10153862645855660_272668534_n

1. Fyll vannkokeren med vann til morgenkaffen du skal ha med deg, slik at det bare er å slå den på, og unngå et potensielt vannhælvete utover hele benken og gulvet.

2. Putt kaffepulveret i kaffekoppen – igjen for å unngå et potensielt knust glass med kaffekorn utover hele gulvet, og en tur til legevakta med glasskår stukket inn i steder du ikke ante eksisterte.

12900262_10153862645680660_314947764_n

Senest i dag skjedde dette da jeg skulle putte en sukett i kaffen. Ta alltid forhåndsregler – man vet aldri hva som kan inntreffe! Verden er et makabert sted.

12910223_10153862645740660_1480791923_n

3. Sett frem frokostbollen med havregryn, komplett med skje! Da er det bare å tilsette melk. Dette er en rimelig risky business i seg selv, men noen ganger må man rett og slett leve litt på kanten.

12939580_10153862645695660_1178433222_n

4. Sjekk timeplanen og pakk sekken! Ja, jeg vet det var jævla slitsomt når mora di maste om det da du gikk på barneskolen – men noen ganger må man bare innrømme at mamma faktisk hadde rett. Det gjør livet om morgenen enklere.

12919269_10153862645710660_2135888745_n

5. Finn frem klærne du skal ha på deg. Ingenting er verre enn å stå opp, og nok en gang finne ut at du har ”ingenting å ha på deg”. Finn det heller ut kvelden før – så du kanskje rekker å sy deg en kjole av de støvete, fettete, baconluktende kjøkkengardinene.
12899853_10153862645720660_1771338374_n

6. Gjør klar nistematen/ta opp brødskiver fra fryseren. Det er ikke kult å brenne seg på de slappe, gjennomkokte skivene som du mikrer litt for lenge. Plutselig går tallerken, brød og mikrobølgeovn i gulvet – og du sitter igjen med tredjegradsforbrenning på pekefingeren, og lurer på hvordan du nå skal klare å skifte kanal på fjernkontrollen, eller tørke deg i ræva.

Dette var de seks mest grunnleggende stegene i ”tips mot å forsove seg”, som jeg personlig utfører hver dag. Men man kan selvsagt tilføye mange flere! Som å ta tannkrem på tannbørsten, brette dopapiret klart, legge seg med klærne og sminka på (hjelper ofte å drikke 10 øl før sengetid, da slipper man planlegginga og det skjer helt automatisk), ta med seg puta på badet å overnatte der for å spare skritt (kan fort også skje etter 10 øl), eller ta den mest ekstreme av dem alle: sove på utsiden av inngangsdøren – så er det bare å våkne opp og starte på veien til skolen! Sistnevnte kan også skje etter 10 øl.. Moralen her er vel egentlig; dra på grøftefylla, og du vil aldri komme for sent igjen!

– Mini

Up, up and … Ned igjen?

På en kort flytur med Widerøe nylig, ble jeg vitne til noe som jeg personlig mener krever litt oppmerksomhet… Dette var et av de flyene som også går under navnet sardinboks – type lite der altså. Jeg har aldri hatt problemer med flyskrekk, men jeg kan ikke skyve under setet foran meg at jeg ble litt svett der jeg satt.   Kapteinen annonserte med klassisk boblestemme at vi var klare for takeoff og ba oss følge nøye med på sikkerhetsdemonstrasjonen som snart skulle finne sted. Men først måtte han bare beklage at vi måtte gjøre noen forandringer, flyet var nemlig for tungt foran. Det neste som skjedde var at de flyttet to herremenn fra første rad og satt dem bakerst – and that’s it. Asså, er det alt som skal til? Jeg trodde det var litt mer krefter i sving for å få en blikkboks til å fly jeg da.. Risikerer vi å sneie et par høye fjelltopper bare fordi jeg legger en litt stor kabel på det fremste toalettet og ikke det bakerste? Står vi i fare for å styrte brått i døden fordi den ene flyvertinnen nekter å innse at det blei litt mange marsipanpølser i påska? To gubber er alt som skal til for å balansere denne kassa!? Får jeg lov til å løfte på øyebryna, eller vil det også skape ubalanse?

 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg blei smålig satt ut.. Men da gjør jeg som den ekte nordmannen jeg er – ignorerer alt det ubehagelige og klager om det i etterkant. Det var sikkert en haug med folk som visste sånn nogenlunde hva de dreiv med – jeg kunne pustet lettet ut når vi nok en gang sto godt plantet på jorda. Men helt ærlig, to gubber!? Jeg håper de slang med et par halvfulle kofferter og et pappkrus – bare for å være på den sikre siden..

– Kejiei

Verdens beste venn

I dag fikk jeg denne meldingen av Birgitte…

12834884_10156669280695182_561312535_n

Det første jeg reagerte på var mangelen på skjellsord. Det andre jeg reagerte på var at det faktisk rimte. Det tredje jeg ikke reagerte noe som helst på var at det inneholdt kake… Etter mye frem og tilbake, endte det selvfølgelig opp med at jeg (Keijei) bakte kake til Mina, for at Birgitte skulle fremstå som tidenes beste venn… Ikke bare er jeg mobbeoffer, men jeg blir jevnlig brukt som slave også. Mini kom vandrende ut på rosa skyer fra rommet sitt iallfall og møtte lukten av kake og en bolle med deigrester. Tror denne tirsdagen ble et par hakk bedre – alt takket være Birga selvfølgelig!

12788474_10156669308120182_1265443570_o

12834889_10156669301340182_2076583980_n

Mens vi stapper i oss kake, sitter Birgitte igjen med god samvittighet i Tromsø – og den følelsen er jo bedre enn all Brownies i hele verden, eller hva Birga?

– Keijei

What do you mean?

… Som Bieber´n så alt for ofte sier. Ja, det er et spørsmål jeg gjerne skulle stilt forfatteren av boken ”Finansielle emner” – nemlig Steen Koekebakker. Hva faen er det for et navn egentlig? Et eksotisk pseudonym gone wrong? Vel, tilbake til dette spørsmålet jeg har hatt siden jeg fikk boka.

12804248_10153785429920660_1558673055_n

Kjære herr Koekebakker: HVORFOR er det bilde av en føkkings strand med parasoll og solsenger? For min del kunne det like gjerne vært bilde av en giraff med skjerf og BF (les: bjørnefitte) – det hadde gitt like mye mening. Jeg har brukt mer tid på å filosofere rundt dette bildet, enn jeg har brukt på å lese boka. Det er forstyrrende og misvisende, for ikke å snakke om ondskapsfullt og diskriminerende. Jeg håper du skviser lilletåa di så ubegripelig hardt inn i bordbeinet hver eneste dag resten av livet ditt.

Er det ment som satire? Et lite stikk til oss fattige studenter som råtner sakte men sikkert, mens hjernene våre lukter svidd og kroppene våre blir feitete og bleikere? Bare for å dra oss ekstra langt ned i en ellers så deprimerende hverdag? I så fall, takk skal du faen meg ha – det funker.

Er det for å symbolisere; gjør deg ferdig med studiene, få deg en bra jobb, bli rik og du kan ligge på denne stranda her så mye du bare orker? Om det er ment som en oppmuntring og inspirasjon, har du virkelig lagt en stor kabel på leggen.

Er det for å luke ut de evneveike og svakeste? Lokke dem til å tenke: nei, fuck this shit! Ta seg en epic ferie, for så å ende opp på Nav med en finger i nesa og en annen i ræva? I så fall – det var HVERTFALL ikke en god strategi. Du som økonom må da vel skjønne at disse personene sitter og gosser seg i sofaen på skattebetalingene dine.

Er det ironi fra din side? Mener du at det å komme seg gjennom denne boka er som en lang ferie? Er det et skjult budskap her jeg ikke forstår? Er det en advarsel om at gresset er grønnere på andre siden?

Skyggen vi ser nærmest på bildet, under parasollen – er den ment som en metafor for det mørke skyggehælvete vi studenter nå befinner oss i? At vi ligger her inne i fosterstilling, mens verden rundt oss danser lykkelige i solskinnet?

Er det fordi du skal virke ”kul”, og bryte stereotypien med at alle økonomer er noen tørre kjerkerotter uten humor? Vel, da må jeg i alle fall si at du heller understreket det i stedet for å motbevise det.

Eller var du rett og slett bare umenneskelig fyllesjuk den dagen dead-linen på å fikse bilde til boka di var, og tenkte ”samma faen” – fant frem et standardbilde som ligger på alle PC-er og mailet det til forlaget?

Konklusjonen min er vel uansett at valget av bilde ikke har noe med denne virkeligheten å gjøre.

– Mini