Jeg. Er. Lei.

Jeg skal ikke klage, jeg har det ikke verst jeg vet det… men jeg klager litt selv om! Jeg er så lei av eksamenslesing! Og om det ikke var nok med at jeg forteller meg nettopp det hver gang jeg plukker opp en bok, så har jeg observert et par tegn som backer opp denne teorien… teorien om at jeg er lei altså. Hvis du finner deg selv i å gjøre noen av de tingene som er nevnt nedenfor, så er du også lei min kjære venn:

  • Når du tar deg et glass vin til middag for å belønne 20 minutter med lesing (med ”lesing” mener jeg egentlig ”skummet forelesningen du droppa, mens du samtidig ser på netflix”).
  • Når du tar deg en times PN (fordi du kunne sove bare en time lengre enn vanlig). Du var tross alt på skolen (i 1 ½ time), dette fortjente du!
  • Går på do tre ganger i halvtimen, fordi det er mer gøy enn å plukke opp boka (med ”å gå på do” mener jeg ”å sjekke om håret er mer fett en for fem minutter siden” (noe det også er)).
  • Oppdager at du husker hvordan man gjør en moonwalk, og at sokkene dine tilfeldigvis er perfekte til å gjøre nettopp det i et kvarter (med ”sokkene dine” mener jeg ”det tredje par sokker” du finner i skapet og med ”et kvarter” mener jeg ”en halvtime”).
  • Når du finner veldig interessant lesestoff på NRK.no om noe dagsaktuelt (med ”NRK” mener jeg ”Instagram”, med ”lesestoff” mener jeg ”filmsnutter” og med ”dagsaktuelt” mener jeg ”5 år gamle Kardashian-øyeblikk”).
  • Når du får dårlig samvittighet for å ha sløst bort dyrebar tid på den mest hjernedøde familien i verden, så du finner dagsaktuelt stoff på NRK.no for å veie opp… (og må dermed bruke tid med å fortelle alle vennen dine om det du leste, fordi verden er et grusomt sted)
  • Når du ikke kan plukke opp boka fordi du må teste neglelakken du fikk i kalenderen i dag. (en tanke som slo deg mens du så stygt på boka, så du reiste deg opp og gikk hele veien inn på rommet for å hente neglelakken).
  • Det er plutselig ekstremt viktig at leiligheten er strøken! Dermed finner du frem vaskefilla (og med ”vaskefilla” mener jeg at du ”lakker neglene en gang til, fordi det ikke blei noe fint første gang”.)
  • Du har en sykt god ide til et blogginnlegg, som du bare absolutt må skrive ned NÅ… (med ”nå”, mener jeg ”bruke de neste 45 minuttene på det, slik at det er så seint på kvelden at du med god samvittighet kan legge vekk bøkene”)…. (med ”å legge vekk bøkene”, mener jeg ”la de ligge der de har ligget i hele kveld”, i hylla)

Og vet dere hva som er mest skammelig av alt? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har gjort hvert enkelt punkt på denne listen… i dag. Jeg har gjort alt i dag… Ønsk meg lykke til da dere – kanskje motivasjonen kommer snart?

  • Keijei

Nå er tiden her…

… Det er jul! Og ja, jul starter 1 desember, og varer helt til nyttår – alle som sier noe annet tar feil. Vi har selvsagt fått kalendere av våre respektive mødre, vi er tross alt bare 25 år. Ellers har jeg jobbet med årets dekorasjonsprosjekt – snøkrystall-juletre!15368727_10157841143655182_1549235170_o

I know! Så sykt kult, I luv it! Det er fare for at eksamenslesingen har blitt skjøvet litt til side her, men altså – dette er fryktelig nødvendig da! Ellers har de 9 julekulene kommet opp, staken står i vinduet og lyser vei, mens adventstaken står på kjøkkenbordet.

15321592_10157841177325182_1528483069_o

Hjemme hos Solbakken ser det nok en gang ut som om Julenissen har eksplodert, og jeg må si at jeg personlig gleder meg til å se det igjen. Pepperkakehuset må vente til jeg kommer hjem til Mamma i år – men da skal det ikke spares på noe. Det er ikke lenge til jeg kan ta juleferie, men jeg må prøve å holde meg i skinnet litt til, det er 1 eksamen igjen… Men mulig jeg får lurt inn litt tid for å se Polarekspressen da….

– Keijei

Naturlig rik på jern…

Hvis dere kjenner meg godt, eller har lest dette innlegget – så vet dere at en av mine livslange drømmer er å være leverpostei-ungen… og nå er det en realitet!

Jeg er som de fleste andre koblet på det tekniske samfunnet, om jeg vil eller ikke. Så det eneste som dumper ned i postkassen min for tiden er reklame fra Petter, fuckings, Møller som lurer på når jeg skal selge leiligheten min. Men har du lest dette blogginnlegget, så vet du at brev er noe jeg verdsetter høyt! Og når jeg i dag, på en grå, regntung søndag i Trondheim sjekka postkassen og fant en håndskrevet (og en håndlaget) konvolutt, så ble med ett dagen litt lysere! Jeg skjønte med det samme at dette var fra min kjære ektefelle – det er den eneste jeg kjenner som er gjerrig nok til å ikke gidde å kjøpe konvolutt, men heller lager en av et A4-ark. Ganske overrasket over at det var frimerke på, men så kom jeg på at Mina bor hjemme og helt sikkert stjal det av sin mor. Uansett – jeg hold på å sprekke av nysgjerrighet, for jeg kunne kjenne noe rundt inni!

15292693_10157840937835182_1736855213_o

15310895_10157840937975182_1501420084_o

Det var selvsagt et leverpostei-lokk! Jeg jobber meg gjennom sikkert 2 av disse boksene i uka, komplett med sylteagurk! Fordi det er sykt godt, og fordi det er holdbart lenge (så mamma og pappa Fjeld kan fylle lageret) og det er billig – alt hva en student trenger. Og dette vet Mina godt. Men de siste ukene har jeg banna over mitt nåværende lokk, fordi det bare ikke vil sitte – så telepatien har helt klart fungert her. Tusen takk Mini, nå kommer jeg til å smile hver gang jeg åpner kjøleskapsdøra!

– Keijei