Et steg nærmere

Det er litt surt at Nepal er et så lite land, for jeg ville gjerne skrape av mer på kartet – men det er bedre enn ingenting! Et land nærmere verdensherredømme!

Etter hjemkomst har jeg vekslet mellom å spise meg stappmett og ligge i senga for bare å bare tenke på hvor fantastisk den er å ligge i… Det har vært mye familie og hurra meg rundt – så morgendagen kommer til å treffe hardt med studentbudsjett og bacheloroppgave. Men Nepal er iallfall avsluttet og kartet oppdatert, så da er det på tide å fortsette videre – kanskje jeg får frem et nytt land før året er omme også..?

– Keijei

Nepal, takk for meg

Dagen har kommet – i dag skal jeg sette meg på flyet hjemover. Det er 12 uker siden jeg først satt foten i dette landet med sine utallige templer, butikker, biler, mennesker og dyr. 12 uker som fortjener et skikkelig tilbakeblikk…

img_7710

I begynnelsen var det så kaldt at jeg brukte superundertøy hver dag, ull til alle tider og vi hutra sammen i det ene rommet med varmeovn. Vi trengte ikke fylle opp kjøleskapet med øl, for de holdt seg kalde på rommet. Alle gikk til innkjøp av utallige skjerf, eller tepper som jeg kaller det og bruker det som. Det ble en velkommen avkobling med Pokhara og Chitwan som ga oss litt mer varme enn Kathmandu…

DSC_0378

DSC_0799DSC_0655

Plutselig var vi gjennom de første fire ukene, og vi begynte å bli kjent med landet vi var i. Her hvor du risikerer livet her gang du går over veien og må stole blindt på alle andre. Her hvor hele formålet med å ha en bil er å fylle den med flest mulig folk, og formålet med å kjøre den er å kjøre forbi flest mulig andre, til tross for svinger, smale veier og stupbratte fjell. Her hvor man pådrar seg kols ved å gå nedover gata. Her hvor man ikke skal vise knær eller skuldre, men alle tar dusjen ute i veikanten. Her hvor du møter kuer på fortauet eller blir forfulgt av nysgjerrige hunder. Her hvor de sitter på gulvet å spiser med hendene og drikker varmt vann for å holde varmen. Her hvor alle kler seg i regnbuens farger og bærer alt fra murstein til håndvesker med pannen. Her hvor de rister på hodet når de mener ja og svarer ethvert spørsmål med ”why not”. Etter fire uker begynte vi å dra hver til vårt…

Manekharka var definisjonen på en Nepalsk landsby, isolert 6 måneder av året grunnet at veien ikke tåler monsunregnet. Her som de dyrker i stupbratte fjellskrenter med kun bøfler til hjelp. Her som de føder i åkeren hvis de må og tror at legen er Gud selv. Her som de fleste aldri har vært hos en lege, og er stolte av det. Her som de står opp med sola og legger seg med den. Her som jeg møtte verdens bratteste bakke og fikk et glimt av verdens tak. Her som jeg nesten ble geitetjuv. Her som vi varmet vann i en bløtte og sov på madrasser av bly. Her som vi fikk den beste nepalimaten tre ganger om dagen. Her som de opplevde ett av de verste jordskjelvene i landets historie for kun få år siden og hvor vi fortsatt kan se sprekkene i fjellsiden…

DSC_0112

Tilbake i Kathmandu feiret vi Holi med alle regnbuens farger og det ble en av de mest minneverdige dagene her. Snart dro halvparten hjem til Norge og vi var kun tre igjen i hovedstaden. Det ble ferie, det ble muffins, det ble is, det ble paragliding, det ble skogstur, det ble danseshow, det ble world down syndrom day og det ble påske. Hjemlengselen satt inn for de fleste, og siste uke ble tatt godt i mot. Det ble siste arbeidsdager, siste dans, siste middag, siste shopping, siste busstur og siste momo…

img_7863-1

DSC_0228

img_7998

img_8177

Og nå er dagen her… takk for 12 uker Nepal, det har vært noe helt utenom det vanlige. Nå skal jeg hjem!

  • Kaja

Den siste kvelden…

Nå er siste kveld i Nepal kommet! Vi sendte noen hjemover i dag, så vi hadde en siste felles middag i går. Det er rart å tenke på alt som har skjedd de tre månedene vi har vært her og at det er nesten 12 uker siden vi kom – jeg har helt fortrengt at vi hakka tenner om kveldene og la oss i superundertøy. Vi har alle sammen valgt topp og bunn på turen, og her er mine:

Topp: 1) Chitwan, 2) Holi, 3) Paragliding

Bunn: Tåke og mangel på fjell…

Det er utrolig hvor irritert jeg har vært på sistnevnte, men det var noe jeg virkelig så frem til – Himalaya. Noen kunne nevnt at Nepal konstant er tåkelagt…

Jeg har brukt siste kvelden min her på å sette sammen en liten film fra oppholdet og her kommer den!

  • Keijei

Me and my boys

I går var jeg med en siste tur tilbake til mitt første dagsenter, og jeg måtte da si hade til disse skjønningene her. De er nok de jeg har blitt best kjent med her, og det var litt vemodig å tenke på at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å se dem igjen.

I dag har vi alle siste dag, og så nærmer hjemreisen seg faretruende fort – noe jeg syntes er helt greit! Vi som er igjen skal ut å spise en siste middag sammen, og jeg har ikke tenkt å spare på noe! Så får vi se hva som blir folks tre på topp og på bunn fra turen… Det har vært noen fine uker, men jeg er klar for å komme hjem og ta fatt på alt som skal gjøres der før sommeren kommer.

– Keijei