God morgen, Sør-Afrika!

Madagaskareventyret var overstått, og vi pakket bagene nok en gang. Vel fremme på flyplassen, ble vi sluset gjennom pass- og visumkontroll (som 10 mennesker selvsagt måtte overse), og kom oss gjennom sikkerhetskontrollen. Det vil si, Mini ble jo selvsagt nok en gang trukket ut til en ”tilfeldig” kontroll, og ei kjærring måtte ned i veska og sjekke innholdet. Hun dro opp det ene etter det andre og kikket litt rart på ting, men det hun faktisk satte spørsmål ved, var en brun plastertape. ”What is this?” spurte hun, som om hun endelig hadde fått tatt meg på noe jeg virkelig ikke kunne komme til å klare å forklare. ”Eeehm.. Plaster? Bandage? Tape?” jeg måtte fysisk klistre en bit på kroppen min for å bevise at dette ikke var… en bombe? Hvem trodde hun at jeg var – fuckings McGyver?

I tillegg hadde vi iskaldt beregnet hvor mye cash vi skulle ha igjen av den lokale valutaen, og tenkte at vi hadde nå i alle fall akkurat nok til et lite måltid og vann. Men det viste seg at alt som kunne bli kjøpt i dette svette lille skuret av en flyplass, var en liten pose potetgull, litt kjeks og vann. Og KUN i Euro. Mini dro frem reservepungen hjemmefra med småmynt, men neida – hun tok kun 1 og 2 € mynter… Så der satt vi, 2 timer før avgang, med en liten vannflaske hver, og en pakke kjeks å dele på. Vi så nesten døden i hvitøyet, da ingen av oss egentlig fungerer uten mat etter endte 3 timer. Vi hadde gjort oss ektremt dårlig som afrikanske barn. Kjærringa som vaska dassene ble i alle fall glad, da vi ga henne det vi hadde av lokal valuta, da ingen andre tydeligvis var interessert i penger på denne plassen.

img_2308

Flyturen til Johannesburg var vel heller ikke noe å skrive hjem om. Det var vel sikkert 30 grader inni det flyet konstant og kjærringa bak oss spydde opptil flere ganger. Kaja prøvde å få kontakt og spørre om det gikk greit med hu, noe sidemannen avfeide med ”she is just sleeping”. I sitt eget spy. Som vi måtte sitte å lukte på resten av turen. Det ble ikke mange timer søvn, og vi landet kl 04 på morgenen i Johannesburg. Her fant vi en stålbenk vi kunne få noen jævlig ukomfortable timer med søvn på før vi skulle hente leiebilen. Men akkurat i det vi skulle til å falle til ro, kom en herremann og spurte om han ikke kunne sitte ved siden av Kaja…. Ja, for det var jo trossalt ikke 10 000 andre plasser å sitte på, på en tom flyplass kl 04 om morgenen! Men hva skal man si da… Nei..? Vi ville jo helst slippe unna macheten han hadde på innerlomma. Og nevnte vi forresten at vi ble screenet for ebola på vei inn til mellomlandingen i Etiopia? Deilig å være i tilbake Afrika igjen! Vi ropte kanskje heller ikke så høyt om at Madagaskar er et av de få stedene i verden man fortsatt kan bli smittet av svartedauen. Men, men – vi er nå fortsatt ganske hvite og ubyllete her vi sitter – så det gikk nå greit det og.

img_8636

Dagen i dag startet da ganske tidlig på flyplassen i Johannesburg, og etter en dugelig frokost satte vi kursen mot leiebil-sentralen. Det kan ikke skyves under en stol at det har vært knyttet noen nerver til denne dagen, men vi var ved godt mot. Etter å ha fotografert bilen fra alle mulige vinkler på utsiden og innsiden, spurt dumme spørsmål som ”er dette en bensin bil?” og ”bestilte ikke vi egentlig automatgir?”, så var det rett og slett ikke mer vi kunne utsette avreisen med… Keijei satt seg bak rattet, Mini hadde tre former for kart hun skulle lese og bilen trillet stille av sted ut av den trange garasjen. Men vi kunne ikke holde 5km/t hele veien, og var raskt på vei ut av flyplassen. Det ene rådet vi hadde fått var å holde til høyre for å komme på riktig vei – vi tok venstre. Dette grunnet litt for mange alternativer, utålmodige biler bak og at vi ikke lenger holdt nevnte 5km/t. Men som de bedagelige menneskene vi er, beholdt vi roen på den fem-felts motorveien vi nå var havnet og fant en avkjøring ikke lenge etterpå. Da kunne vi kjøre under hovedveien, og på null-komma-niks kjørte vi sørover på R21! Klapp på skuldra til oss!

img_8671

Dette er første gangen vi setter pris på tungtransporten, slik at vi kan henge med de og deres fart. Det skal sies at det har skjedd flere ganger at trailere tar oss igjen, selv om vi holder 100km/t. Da takker vi for flere felt, de som originalt skremte vettet av oss. I løpet av dagen var vi nemlig innom et felt i en kjøreretning, og da hadde den treigeste bilen ikke annet valg enn å legge seg så langt ut på veiskuldra som mulig, slik at vi kunne lage våre egne to felt… En kjøremåte jeg personlig er rimelig lite fan av.

Ellers har vi sett at naturen også forandrer seg hver time her (kan Mini opplyse om, Kaja har hatt nok med å holde hendene på rattet), alt fra tørre og flate jorder, til mer kupert landskap og appelsinfarmer. Kjøringen har absolutt gått overraskende fint – Keijei har virkelig brakt oss trygt frem til dagens overnattingssted. Hva man ender opp med når man booker det billigste man kan finne på booking.no! Vi befinner oss nå i en liten perle av et slags hostell som et eldre ektepar driver – med basseng, aircondition og fulle kjøleskap med drikkevarer ved baren. Vi har hatt et emosjonelt møte med flere gamle kjente som vi har blitt godt kjent med i Zimbabwe – som potegullet med chutney-smak, bultong (tørket kjøtt), Savanna- og Hunter cider, og typene av øl som vi har drukket mer enn en gang.

img_8688img_2330img_2329

I morgen braker det løs i Kruger Nasjonalpark, og det blir en tidlig morgen. Vi skal så absolutt ha med oss så mye vi kan på de dagene vi er her. Nå må vi dusje for å bli kvitt tyrkerlukta.

  • Ekteparet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s