Kruger Nasjonalpark

DSC_0365

Etter fem dager uten et brukbart nett, hvor av fire dager var inne i Kruger Nasjonalpark, så har vi litt å fortelle dere.. Let me tell you the story, I know.. Vi begynner på starten!

Kruger dag 1:

Kl 06.10 rullet vi gjennom porten inn til Kruger nasjonalpark, med høye forventninger, sultne øyne og sommerfugler i magen. Etter 200 meters kjøring, dukket giraffer opp – og krokodille så vi allerede før vi hadde kjørt gjennom porten. Safarifølelsen slo inn for fult, og kameraene gikk varme. Selv om det virket som om dyra spratt opp hvor enn vi kikket, hadde vi smøret oss med en god dose tålmodighet. De gjeveste dyrene er det jo trossalt ikke sikkert man engang får sett. Så feil kunne vi ta!

Idet vi kjørte over en bro, så vi en stor gjeng med biler stå samlet på venstre side og tittet på et tre. Er det SÅNN det skal bli hele turen, tenkte vi – og fikk med ett litt sosial angst. Men nysgjerrigheten tok oss – for hva var det de egentlig kikket på? Vi fant fort ut at folk oppfører seg på safari, på samme måte som nordmenn gjør i skiløypa. Alle ruller ned rutene og forteller gladelig om hva som skjer. I dette tilfellet var det en leopard som spiste en antilope i et tre.. Vi trodde ikke helt på gubben som fortalte oss dette – SÅ lett kan det vel ikke være å skulle få se en leopard? Men visst faen. Der oppe i tretoppen satt han jaggumeg, og vi fikk en god titt på han da han kom klatrende ned trestammen og forsvant videre ut i bushen. I dette øyeblikket var vi allerede langt nedi frokosten, så dere kan tro brødskiver og youghurt fløy vegg i mellom inni den bilen. Bedre frokost har vi helt ærlig spist, men ikke i bedre omgivelser. Nevnte vi at dette var kun 30 minutter etter vi hadde kjørt inn i parken? Man skal rett og slett ikke få være så heldige. Men leopardguden våket over oss mer enn en gang denne dagen.

DSC_0371DSC_0385

Ellers har vi kjørt på vaskebrettveier hit og dit, med et nesehorn her og elefanter der. Løver bak en busk, bøfler som ga oss dødsblikk, zebraer som vandret inn i solnedgangen og marekatter som spratt over veien. Er det litt klysete å si at vi er vant til dette? Misforstå oss rett – det er helt fantastisk å være tilbake igjen.

DSC_0408

img_8698

DSC_0442DSC_0426DSC_0429DSC_0468DSC_0457

Gradestokken viste vel 35, og vinduene ble snart rullet opp til fordel for aircondition. Dessverre har ikke dyrene denne muligheten, og legger seg horisontalt midt på dagen – noe som ga oss tid til å strekke litt på kroppen. Inne i campen vi skulle sove på fant vi en tursti vi ville teste ut – kanskje ikke det lureste å gjøre midt i den verste varmen. Men etter et besøk til bassenget og en iskald slush, var vi født på ny og klare for en ny runde i bilen.

På ettermiddagsturen fant vi en stor flokk elefanter ved et vannhull. Dette er alltid er gøy å bevitne, fordi de viser en så enorm livsglede i vannet. Ellers så vi to nesehorn som chillet under et tre og en bøffelflokk. Det var på vei hjemover Kaja utbrøt ”skjønner vi egentlig at vi er i Kruger nasjonalpark?!” – noe vi egentlig kanskje ikke helt forstår selv enda.

DSC_0486DSC_0477DSC_0473DSC_0474DSC_0491DSC_0505

Men vi fikk jo smakt litt på det da vi få minutter senere bremset bak en bil som sto midt i veien. Hver gang vi gjør dette, er vi spente på hva de sitter og ser på. Noe vi skjønte var jo at de i alle fall ikke så på antilopene som sprang rundt, for de er det jo tjukt av. Dette var en halvtime før vi måtte være tilbake på camp, så vi var litt utålmodige etter å komme oss innenfor gjerdene. Det tok litt tid før vi faktisk så den, men 5 meter unna oss i veikanten lå det faenmeg en leopard og jaktet. Ord blir for små. Ikke akkurat i dèt øyeblikket, for da rant banneorda ut over en lav sko, mens vi fikk røsket frem kameraene. Ikke lenge etter reiste han seg opp, smøg seg over veien og videre ut i bushen på jakt. At vi skulle få se en leopard var tvilsomt. At vi skulle få se en leopard på jakt, kunne vi ikke engang drømme om. Og det å skulle få se en leopard 2 ganger på èn dag, vår første dag – det er bare helt forbanna vilt. See what I did there..? ”vilt”.

DSC_0511DSC_0512DSC_0520DSC_0528

At vi skulle se alt dette er nå en ting, men at vi skulle få dokumentere det – det skulle vise seg å ikke være så lett. Kajas kamera var feil stilt inn etter solnedgangsbilde, og derav ble de nærbildene vi nå var så overlykkelige over å ha få tatt, uklare. Det gjenstår å se om Kaja noen sinne vil klare å tilgi seg selv for dette. Men heldigvis fikk vi det i det minste på videoopptak. Og, som Kaja konstant minner oss på (innimellom all banninga og selvhatet) – vi så dette live.

Det skal vel litt til å toppe denne dagen – men vi håper at leopardguden fortsatt vil være med oss videre på turen. Kanskje vi burde bruke det nye testamentet som ligger over sengene våre til annet enn dopapir? Vi har i alle fall fått i oss en GT, middag og er klare for leggetid før kl 21.00.

Kruger dag 2:

DSC_0541

Vi kom oss opp til den umenneskelige tiden 05.30 og var igjen klare for dagens eventyr (kanskje ikke så rart vi slokner kl 21.00 hver kveld). Vi har forstått at leoparder på nært hold ikke er vanlig safarikost, og har prøvd å senke forventningene litt. Det skal også sies at vi kan kjøre langt og lenge uten å se et eneste dyr – så det må virkelig jaktes for å skulle se noe. Vi er støle i øynene etter å ha speidet mange timer i strekk. Ikke nok med at vi må følge med på veien og på sidene av bilen, men det må også studeres oppi trær, bak busker, i vannet, på andre siden av vannet, og i veikanten. Safari er faenmeg ikke bare bare!

DSC_0542DSC_0544P1020079

I dag så vi flere ting vi ikke så i går, i tillegg til dyr vi aldri har sett før. Blant disse var først og fremst hyener som vi så hele tre ganger. I to av tilfellene lå de og sov helt i veikanten, så vi fikk førsteradsplass til utsikten. Ellers spottet vi to mini-ugler på størrelse med en shampoflaske som satt og sov i et tre, og en massiv ugle i et annet. Mye mulig de små var kids – men hva vet vel vi. Vi tror også den store ugla var en Hubro – men om Hubro i det hele tatt finnes i Afrika, aner vi ikke. Tenk så hemmet man blir uten internett og google. Det har ikke vært wifi på noen av stedene vi har vært – noe som har vært litt deilig igrunn, men også jævla plagsomt, ettersom vi har et brennende ønske om å være kvalme på sosiale medier og skryte av alt vi har sett og opplevd, som andre normale mennesker.

DSC_0548DSC_0556DSC_0553DSC_0561DSC_0578DSC_0594

DSC_0614

DSC_0627DSC_0631

Vi har hatt bavianer på nært hold, stoppet for en flokk på 30 elefanter som krysset veien, og tittet på en flodehest mens sola gikk ned. Man slutter aldri å bli facinert av alle disse skapningene, og man ser dem hele tiden i nye settinger, vinkler og på flere hold.

DSC_0665DSC_0684P1020133DSC_0678

Nå er vi på Skukuza camp som er en av de største inne i Kruger. Vi bor i en liten bungalow som det finnes over 100 av, i tillegg til campingplasser og andre former for tak over hode. Det er egen restaurant, kafe, suvenirbutikk, matbutikk, bank og basseng. Så vi lider absolutt ingen nød! Nå er jo klokka trossalt 20.15, og vi er stup trøtte. Bare å lade opp til morgendagen – hvem vet hva som vil dukke frem fra bushen da.

Kruger dag 3:

Vi spratt selvsagt opp halv 6 om morgenen, spente på hva denne dagen ville bringe! Vi er dog vant til at safarien starter ide vi kjører ut porten kl 6.00. Ikke denne dagen. To minutter etter at dette bildet ble tatt:

img_8739

… så kom det nemlig løpende en hyene to meter fra der vi satt å spiste frokost! Det er tydeligvis frokosten som er høydepunktene på denne turen. Nevnte vi at vi fortsatt var inne i camp på dette øyeblikket? Han var bare fort innom og løp videre, men denne dagen startet bra! Da var det bare å få trøkt skiva ned og hoppe i bilen! I dag satte vi kursen mot Satara Camp, som også skal være kjent som cat-camp… spenningen var til å ta og føle på.

P1020102

Men spenningen forsvant sakte men sikkert. For mens vi kjørte langs humplete veier og speidet vilt i alle kanter, så skjedde det fint lite utenfor vinduet på de over 100 km vi kjørte. Vi kom oss frem til Satara, og var egentlig rimelig dritt lei av å se på trær og tørre sletter uten en eneste løve eller gepard. Da ble det en dugelig lunsj, og humøret steg betraktelig! Denne dagen var rimelig kald, så vi bestemte oss for å hoppe i bilen allerede halv 2 – vi måtte jo finne disse kattene! Av sted bar det!

DSC_0709DSC_0710

Flere timer senere, etter å ha scannet sletter og hver eneste stubbe til slutt så ut som to katteører, så hadde vi egentlig gitt opp. Men der borte, der var det noe som beveget seg! Det var ikke katter, som jo var trist, men det var tre hyener! De kom vandrende rett foran bilen vår og ga oss muligheten til å se disse nære og i fullt dagslys. Det var veldig gøy, og stemningen i bilen kunne sikkert høres til nabobilen.

DSC_0718

DSC_0742DSC_0748DSC_0749

Vi klarer jo ikke å kjøre inn før kl 6, for det er den siste timen før inne-tiden er somregel den beste. Så vi kjørte bare på måfå, og fant en bro hvor det sto sikkert 15 biler. Og da skjønte vi fort at vi ikke så på antilopene som sto nede ved vannet. Neida, etter noen minutter kom den hannløven tuslende frem bak en busk og la seg pent midt på sletten. Lite tvil om hvem som er kongen her. Etter et par sekunder med kikkerten fikk Mina spottet løvinneflokken som lå litt lengre bak. Dette var jo noe lengre unna enn vi er vant til når det kommer til løver, så bortskjemte som vi er kjørte vi snart videre. Ikke lenge etterpå rullet vi inn på Satara igjen og fikk sjekket inn i nok en liten bungalow. Det blei en dugelig middag, Minas porsjon kunne nok metta en middelsstor landsby. Vi fikk tatt oss et par GT, vi har nemlig hørt at dette er forebyggende for malaria, og vi er dermed veldig føre-var. Mens vi satt der åpnet himmelen seg og lynet danset over himmelen – en riktig så fin afrikansk aften. Så tikka klokka seg mot halv ti, og vi stupte nok en gang i seng. Hvor sliten kan man bli av å kjøre bil hele dagen!? Sliten!

DSC_0757DSC_0759P1020134DSC_0681

Kruger dag 4:

DSC_0769

Siste dag startet som de alle andre, med frokost i mørket – uten hyene denne dagen. Vi skulle kjøre ganske langt for å komme oss ut av parken, men hadde selvsagt tid til å kjøre rundt for å spotte etter flekker i gresset. Denne dagen var vår siste sjanse, og vi hadde litt små-panikk for at det hele var over. Samtidig så begynte vi å bli rimelig lei av store sletter med masse tørre og døde trær. Vannhull er jo alltid et triks på safari, men hele vårt opphold har de vært skammelig begivenhetsløse (med unntak av løvene), så ikke engang der kunne vi finne noe spennende å se på. Denne dagen så vi kanskje et par dyr i timen, og det er inkludert antilopene. Så dette begynte å bli fryktelig kjedelig og vi var også ganske trøtte. I disse timene begynner tankene å vandre, og det var midt ute i villmarken at selve poenget med «to tomater går over en vei»-visten slo ned i hodet på Kaja, som ingen av oss egentlig hadde fått med oss. Altså, ordspillet på «catch up» og «ketchup». Så noe lærte vi da..

Vel fremme der vi skulle få oss lunsj, var det faktisk noe spennende å se på! En flokk med flodhester hadde gått opp av vannet i det fjerne, og de kunne vi sitte å se på mens vi spiste. Vi tok med oss en milkshake for å prøve å få en bedre titt på moren og baby-flodhesten som vi hadde fått et glimt av mye nærmere. Dette var alt vi fikk med oss der de lå godt gjemt i gresset.

DSC_0772DSC_0780DSC_0791

Vi startet på turen hjemover, men la løypen innom de veiene hvor både løve og gepard var spottet samme dag, men heller ikke her var lykken med oss. Vi vegret oss veldig for å forlate parken og dermed enhver mulighet for å faktisk se disse kattene. Men vi fant oss sakte men sikkert nærmere og nærmere porten. Hadde det ikke passet historien at vi fikk se en rett før vi skulle til å forlate denne flotte nasjonalparken? Vel, det gjorde vi da altså ikke. Vi kjørte begivenhetsløst ut av porten og har ikke sett oss tilbake ennå… Selvsagt ville det vært gøy å sett en gepard, men vi har vært så heldige å få se leopard – TO ganger! Vi har hatt fire flotte dager her, og anbefaler alle et besøk hvis de får sjansen.

DSC_0795DSC_0804

Nå sitter vi begravd i hver vår telefon, for som resten av den yngre generasjonen er vi selvsagt avhengig og et fire dagers opphold har vært på grensen til uutholdelig – bare se på alle de bildene vi har å skryte av på sosiale medier.

img_2333

Takk for oss Kruger, du har vært en drøm!


Nå sitter vi på et hotell på flyplassen i Johannesburg. Det ble ca 6 timer i bil i dag, hvor vi startet med en fil og endte med 6. Turen gikk greit, men vi fikk litt små-panikk da Keijei tok en venstresving som ikke skulle vært fullt så til venstre. Men etter et par spanske, hjelp fra en tilfeldig vakt og mye banning over dårlig skilting fant vi frem. O.R. Tambo Internasjonale flyplass er ikke akkuret Geiteryggen for å si det sånn. Men vel fremme fikk vi levert bilen med null nye riper og en pipelyd vi håper ingen legger merke til… Nå har vi sjekket inn på det desidert fineste hotellet vi har vært på hele turen, og i samme sleng brent 500,- hver… Dusjen var varm, vi kan skylle ned i do og vi har to puter HVER! Kanskje vi bare blir her en stund… Iallfall frem til flyet i morgen – da skal vi tilbake til Zimbabwe!

  • Ekteparet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s