Pimp my ride

20130501-214228.jpg

20130501-214235.jpg
Jeg har pynta litt på Torhild siden jeg kom hjem… Ny … Nei vent, det er den første luftfriskeren som har kommet inn i den bilen, den måtte komme hele veien fra Zim! Alle hadde en slik en i bilen det nede, og jeg kunne ikke være noe dårligere.. Et lite minne om Zimbabwe!

– Kaja

Noen lærer aldri…

Jeg er en av de menneskene som alltid må lære på den harde måten… Og det gjorde jeg denne helgen. Jeg kan kanskje være litt stor i kjeften etter et par øl – kanskje noen der hjemme er kjent med dette… Uansett, denne helgen måtte jeg holde ordet mitt, og det er ikke ofte jeg har følt meg så dum som da…

Det hadde seg nemlig slik at det var en overland-gjeng her (turister som kjører med buss over flere land og ser Afrika på den måten), og dette viste seg å være en spennende gjeng. For å sette standarden; han ene hadde med seg tre ting i sekken for å være på tur i tre mnd; et GoPro kamera, et skift og et kukostyme. Og det er jo selvfølgelig dette kukostymet som ble kveldens underholdning – og lørdagens store pain in the ass… Keijei klarer selvfølgelig å si at «om dere tar med kukostymet på polobanen, så skal jeg spille med det på!» det var jo før jeg faktisk skjønte at disse gutta gjør det de sier… Så da kunne ikke jeg være noe dårligere – jeg holdt ord, og neste gang klarer jeg kanskje å holde kjeft..!

– Keijei

20130224-135923.jpg

Hvis dere skader Torhild…

Jeg har nettopp tatt en telefon til min mor – og det var da hun slapp bomben.. «Eehm, Kaja.. Det har seg sånn at vi har tatt oss et par friheter.. Vi har lånt bort Torhild til en gjeng med drittunger som ikke vet frem eller bak på et håndbrekk og mest sannsynlig kjører de sidelengs på venstre side av veien i snø og slaps mens de får ungdomsdrikken Urja intravenøst og puster inn gammal/ny svette i de to timene det tar å komme seg til hytta. Håper ikke det gjør noe!» (ok, det var kanskje ikke hennes nøyaktig ord, men det var mine tanker..)

For de som ikke vet det, Torhild er min elskede bil! Hun er litt gammel, stor og grønn – og ingen kødder med Torhild. Så da jeg nå fikk vite at min lillebror er på tur med MIN bil og en haug med kompiser, så er det vel naturlig å føle et svakt ubehag… Så gutta krutt – dette er en advarsel:

Om dere krummer så mye som et støvkorn i den bilen, så skal jeg banke livskiten ut av dere og sørge for at dere ikke har lemmer til å kjøre en rullestol en gang! En ripe og dere skal få stifte nermere bekjentskap med intensivavdelingen på Rikshospitalet! Bulker dere bilen min, så skal jeg virkelig bulke skallen deres fast til frontføra til Nord-Korea og sørge for at dere blir hjertelig tatt i mot der… Capish!?

Utenom det håper jeg dere har en strålende tur, lager masse bråk og krøll og at dere fikk tina frokosten deres…

– Kaja

Et lite stykke Norge..

Det har seg jo sånn at vi har fått besøkt fra hjemlige trakter denne uken. Jeg har selvfølgelig valgt å utnytte dette til mitt eget egoistiske beste – jeg bestilte proviant hjemmefra! Tre små stykker Norge (type store) og seks himmelske smil dukket opp i dag! Det var noen misunnelige fjes ved bassenget da jeg trøkte sjokoladeplatene opp i trynene deres og sa «se hva jeg har fått daaaa». (Det skal sies at jeg syntes såpass om mine medmennesker her nede at jeg delte med meg..) men en stor takk til mor for å fikse alle mine ønsker, og takk til smugleren som fikk de over Zimbabwes grense – nå kan jeg leve lykkelig!
– Keijei

20130219-182717.jpg

20130219-182724.jpg

20130219-182744.jpg

1 down, 12 to go…

Vi ble fortalt at en ekte cowboy detter av hesten 13 ganger, etter det klarer man å sikte seg inn på det mykeste stedet… Vel, Keijei er et steg nermere dette! Slapp av godtfolk, alt er vel og bra. Det har vært en regnfull dag og våt bakke fører til dårlig veigrep, eller hovgrep om du vil… Uansett, Ebony skled, og Keijei siktet seg fint inn på bakken ganske så nøyaktig under hesten. Et par umennesklige lange sekunder var verden bare hover og gress, men så stoppet hesten rolig og fint ved siden av meg og jeg kunne konstantere at jeg fortsatt var ved mine fulle fem (eller, like fulle fem som tidligere…). Grunnen til at vi spilte i dag, var for å ta noen bilder, så alt har selvfølgelig blitt dokumentert! Dere kan se hvordan jeg tar en sidelengs rull vekk fra hesten, setter meg opp med et litt tåkete utrykk, før jeg snur meg mot hesten med et «hva er’e du driver med?» uttrykk…
DSC_0087 DSC_0088

DSC_0089

Men alt gikk bra, jeg hoppet opp i salen med det samme! Gutta sto å smålo litt gitt, men det skal jeg nok overleve! Cowboys don’t cry…! Legger med et par andre bilder også, for å vise at jeg ikke er komplett inkompetent på hesteryggen!

1028

 

– Keijei

Riga, hovedstad i Latvia

Da er Keijei vel tilbake i fedrelandet, Mini er like om hjørnet! Det ble en heidundrende feiring, som for min del endte på flyplassen kl 7… Vi leker ikke spontan!

Men det skal sies at det er ikke bare bare å være spontan. Det er ikke som på film når de spiller inspirerende musikk i bakgrunn, flyturen tar tre sekunder, og solen stråler når man kommer frem dit man skal.. Jeg fikk iallfall et rungende «velkommen til Riga!» fra Mina da jeg sto der på hotelltrappa, det hjalp en hel del! Så nyttår ble feiret med et brak, som varte helt inn i de små timer – før jeg måtte ta turen hjem etter et nesten møte med en rakett, et møte med Rigas bakgater og en feit latvianer som tok vindusetet mitt..

Og nå er landet offisielt skrap frem – Latvia! Mini og Keijei er et steg nermere verdensherredømme ..

– Keijei

20130101-203023.jpg

Spontaniteten lenge leve!

Det har seg sånn at Mini forlot meg dette året for å feire nyttår med en haug av geniale folk – i Riga! Jeg var jo veldig innstilt på at jeg skulle klare meg uten min bedre halvdel de siste få dagene av 2012, jobbe skulle jeg også.. Men så førte en rekke hendelser ( type uheldige og heldige) til at mine planer ble forandret, type drastisk! Mye om, kanskje og muligens senere (og en hel del «fuck it»), så hadde jeg booket flybillett til Riga denne morgenen, selveste nyttårsaften, og hjemtur tidlig 1 januar (ønsk meg lykke til med den siste delen).. Så her sitter jeg da, på Garddis og venter på flyet – spontaniteten lenge leve! Galskap kaller noen det, men om dere ikke har skjønt det enda, jeg er ikke helt stø, så dette er helt innafor hos meg. Vi har jo nevnt det før, det er ikke bare snakk med hverken Mini eller Keijei, så da ideen om Riga kom, var det ingen vei tilbake! Takket være fantastiske kolleger kunne jeg droppe min siste dag på Meny, og heller ta med meg Torhild på Oslobesøk. Btw, prøvd å pakke for 20 timer når man ikke beregner å sove!? Hva i pokker tar man med seg..? Ikke mye, det sier jeg…!

Og da det hele var i boks, kom det et jubelbrøl av en melding fra Mini i Riga – altså noe annet hadde jeg heller ikke forventet! Men de sier jo at hvordan du tilbringer midnatt nyttårsaften forteller deg hvordan du skal tilbringe det nye året.. Jeg kan jo umulig være uten Mini et helt år, så dette må sikres på alle overtroiske vis! Så Riga, brace yourself, Keijei is coming!

… Hvilket land ligger Riga i egentlig..? Ikke helt sikker, men skal vel finne ut av det i løpet av de 20 timene jeg er der…!

– Keijei

20121231-095040.jpg